Redigerer Blåhval (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:BlueWhaleSkeleton.jpg|thumb|left|300px|Et blåhvalskjelett kan veie nærmere 20 [[tonn]] {{Byline|Stephen Lea}}]]
[[Fil:Blue Whale 004 noaa dorsal.jpg|thumb|left|300px|Blåhvalen har kun en liten ryggfinne]]
Blåhvalen er et [[sjøpattedyr]] som kan bli inntil 32 [[meter]] lang<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Blue Whale: Balaenoptera musculus|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/B978012373553900033X|utgiver=Academic Press|oppslagsverk=Encyclopedia of Marine Mammals (Second Edition)|dato=2009-01-01|besøksdato=2022-09-14|isbn=978-0-12-373553-9|side=120–124|språk=en|fornavn=Richard|etternavn=Sears|redaktørfornavn=William F.|redaktøretternavn=Perrin}}</ref> og veie opp mot 200 [[tonn]] (rapporter på 34 meter eksisterer, men disse er uverifiserte). Arten blir generelt noe større på [[den sørlige halvkule]], enn [[den nordlige halvkule|den nordlige]].<ref name=":0" /> Hunnene blir størst. Hannene kalles ''okser'', hunnene ''kuer'' og avkommet ''kalver''. Det er hittil ikke funnet bevis (fullstendig skjelett) for at [[seismosaurus]] var større enn blåhval,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Seismosaurus halli, gen. et sp. nov., A New Sauropod Dinosaur from the Morrison Formation (Upper Jurassic/Lower Cretaceuos) of New Mexico, USA|publikasjon=Journal of Vertebrate Palaeontology|url=http://dispatch.opac.d-nb.de/DB=1.1/CMD?ACT=SRCHA&IKT=8&TRM=0272-4634|dato=31.12.1991|forfattere=David D. Gilette|via=http://www.jstor.org/stable/4523404|bind=4|hefte=11|sider=417|sitat=}}{{Død lenke|dato=June 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> men funn gjort i New Mexico kan tyde på at denne var større og tyngre (39-50m lang og vekt på 20-30, muligens 100 tonn. Siden det bare ble funnet enkelte bein og ingen fullstendig skjelett er særlig antatt vekt spekulativt).

Blåhvalen har en strømlinjeformet kropp og er mørk gråblå i fargen (skinnet fra havet gjør den mer blå enn den egentlig er), men kan ha spragler. Av og til kan også blåhvalen få et gulaktig skjær i fargen, noe som skyldes [[kiselalger]] som vokser på kroppen. Som hos andre bardehvaler er hodet stort, men ikke like dominerende som hos noen av slektningene. På undersiden av hodet og bakover mot brystregionen har den mellom 55 og 88 strupefurer. I munnen har den 540-790 sorte [[hvalbarde|barder]] som blir inntil 1 meter lange og henger ned fra overkjeven i to rader. Bardene er bakoverbøyde og ender omkring 50 [[centimeter|cm]] lenger bak i munnen enn utgangspunktet. Langt bak på ryggen sitter en, i forhold til kroppsstørrelsen, ubetydelig ryggfinne, ca. 30–40&nbsp;cm høy. Ryggfinnen blir bare synlig et kort øyeblikk når hvalen ruller framover i havoverflaten for å dykke.

Kuene blir gjennomsnittlig noe større enn oksene. Vanligvis blir blåhvalen ca. 25-26,5 meter lang og veier i snitt omkring 95 (okse)-110 (ku) tonn.<ref>[http://www.fisheries.ubc.ca/members/dpauly/journalArticles/BobyMassOfMarineMammalsFromLength.pdf Andrew W. Trites and Daniel Pauly. 1998. «Estimating mean body masses og marine mammals from maximum body lengths». Journal of Zoology 76, page 888]{{Død lenke|dato=mai 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Spekklaget utgjør omkring 27 [[prosent]] av kroppsvekten.

=== Fysiske fakta ===
Ei 27,12 meter lang og 136&nbsp;353&nbsp;kg tung blåhvalku som i 1947 ble tatt ombord i det [[japan]]ske fabrikkskipet «''Hashidate Muru''» og grundig målt og registrert, ga følgende data<ref>{{Kilde www |url=http://www.yptenc.org.uk/docs/factsheets/animal_facts/blue_whale.html |tittel=Blue Whale. Young Peoples Trust for the Environment |besøksdato=2007-04-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070329155404/http://www.yptenc.org.uk/docs/factsheets/animal_facts/blue_whale.html |arkivdato=2007-03-29 |url-status=død }}</ref>:

* Hjertet: 457&nbsp;kg
* Blodet: 8&nbsp;128&nbsp;kg
* Lungene: 1&nbsp;270&nbsp;kg
* Tungen: 3&nbsp;048&nbsp;kg
* Spekket: 19&nbsp;812&nbsp;kg
* Kjøttet: 60&nbsp;962&nbsp;kg
* Skjelettet: 18&nbsp;288&nbsp;kg
* Skallen: 4&nbsp;572&nbsp;kg
* Kjevebeinet: 1&nbsp;524&nbsp;kg
* Livvidde: 13,35 m
* Kjevebeinslengde: 6,96 m

=== Underarter ===
Det hersker usikkerhet blant forskere omkring [[Biologisk systematikk|systematikk]]en for [[hvaler]], som med hjelp av ny teknologi og økende kunnskap stadig må revideres. De fleste ser imidlertid ut til å være enige om at det finnes tre underarter av blåhval. Noen regner også populasjonen av blåhval nord i [[Indiahavet]] som en egen underart (''B. m. indica''), men dette er omdiskutert og dataene mangelfulle. Det skal også nevnes at flere forskere mener at sørlig blåhval ikke kan regnes som en egen underart, men må betraktes som en variant av ''B. m. musculus''.

[[Sørlig blåhval]] (''B. m. intermedia'') har en [[torpedo]]lignende kropp og holder til på den [[sydlige halvkule|sørlige halvkule]] og er tradisjonelt den fysisk største av underartene. I snitt blir den gjerne et par meter lengre enn nordlig blåhval. Den lengste blåhvalen som noen gang er målt var ei 33,58 meter lang ku som ble fanget ved [[Grytviken]] i [[Sør-Georgia]] i 1909<ref>[http://www.falklands.gov.fk/pb/sg/world-records.htm Guinness World Records. 2002, 2006] {{Wayback|url=http://www.falklands.gov.fk/pb/sg/world-records.htm |date=20070403184705 }}</ref> ([[Encyclopædia Britannica|Encyclopaedia Britannica]] hevder det var i 1922, men dette er trolig feil). Den tyngste blåhvalen som noe gang er fanget og veid var ei 27,6 meter lang ku som ble fanget i [[Sørishavet]] den 20. mars i 1947. Kua veide 190,17 metriske tonn (418 877 [[pund (masseenhet)|pund]]) (Guinness World Records. 2002).

[[Fil:Blue Whale 003 noaa blowholes.jpg|thumb|300px|Som [[bardehvaler|bardehval]] har blåhvalen doble blåsehull]]

[[Nordlig blåhval]] (''B. m. musculus'') har en torpedolignende kropp og holder til på den [[nordlige halvkule]] og blir nest størst av underartene. Det er estimert at denne hvalen normalt blir ca. 24-28 meter lang.<ref>{{Kilde www |url=http://www.bio.ntnu.no/users/eugens/Hvalkompendium_nedlasting_2003.pdf |tittel=Eugen Gravningen Sørmo. 2003. «Hval i norske og tilstøtende farvann». Institutt for biologi, NTNU |besøksdato=2007-04-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090927041838/http://www.bio.ntnu.no/users/eugens/Hvalkompendium_nedlasting_2003.pdf |arkivdato=2009-09-27 |url-status=død }}</ref>

[[Pygméblåhval]] (''B. m. brevicauda'') har litt mer [[rumpetroll]]ignende kropp og holder helst til på den sørlige halvkule, sør i Indiahavet og nord i Sørishavet. Dette er den minste av underartene, og den blir typisk omkring 22–24 meter i lengde. De skiller seg også fra de to andre underartene gjennom [[Morfologi (biologi)|morfologiske]] forskjeller, blant annet kortere halefinne og kortere barder. Pygméblåhvaler kan også finnes i små populasjoner på den nordlige halvkule. Den ble først beskrevet i 1963.