Redigerer
Bjørnefamilien
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Evolusjonær utvikling == [[Fil:Panda Vienna.jpg|thumb|left|[[Panda|Kjempepandaen]] regnes ikke som en ''ekte bjørn'', men er [[søstergruppe|søsterarten]] til disse.]] Som alle rovpattedyr nedstammer også bjørnene fra [[miacider]], en gruppe rovpattedyrlignende [[pattedyr]] som trolig oppsto for omkring 48 millioner år siden.<ref>Kilde: [http://www.lioncrusher.com/family.asp?family=Ursidae Evolution of the Bear Family (Lioncrusher's Domain)] {{Wayback|url=http://www.lioncrusher.com/family.asp?family=Ursidae |date=20060617201036 }}</ref> Evolusjonsbiologisk forskning slår fast at bjørner tilhører de [[hundelignende rovpattedyr]]ene, sammen med [[halvbjørnfamilien|halvbjørner]], [[hundefamilien|hundedyr]], [[mårfamilien|mårdyr]], [[seler]], [[stinkdyrfamilien|skunker]] og den [[rød panda|røde pandaen]]. [[Evolusjon]]ært sett skilte bjørnene først lag med [[hundefamilien|hundedyrene]] og [[bjørnehunder|bjørnehundene]] (Amphicyonidae, †), senere (for rundt 30 millioner år siden) fra [[seler|selene]] og til slutt fra de [[mårlignende rovpattedyr]]ene (inkl. [[halvbjørnfamilien|halvbjørner]] og den [[rød panda|røde pandaen]]). De eldste kjente bjørnene klassifiseres i [[slekt (biologi)|slekten]] ''Ursavus'' ([[latin]] for «bjørnebestefar»). [[Panda|Kjempepandaen]]s linje var den første som skilte seg ut fra linjen som alle andre nålevende bjørnearter tilhører, trolig for omkring 17,9–22,1 millioner år siden. Den tidligst kjente fossile arten i slekten ''Ailuropoda'' er ''A. microta'' som levde for 2,4–2 millioner år siden.<ref name="Krause"/> Den neste i rekken var [[brillebjørn]]en, som kan ha skilt lag fra de øvrige ekte bjørnene for omkring 12,4–15,6 millioner år siden. Man tror den sprang ut fra såkalt [[morgengrybjørn]] (''Ursavus elmensis''). I samme slekt som brillebjørnen finner man også den utdødde [[floridahulebjørn]]en (''Tremarctos floridanus''). Begge nordamerikanske kortfjesbjørner. Disse og deres nærmeste avdøde slektninger kan tilhøre en egen underfamilie - Tremarctinae.<ref name="Krause" /> Andre utdødde bjørneslekter fra denne tiden er ''Protursus'', ''Tremarctine'', ''Pilonarctus'' og ''Arctodus''. De mest kjente av disse har vært de nordamerikanske kortfjesbjørnene (''Arctodus simus'' og ''Arctodus pristinus''), [[buenosairesbjørn]] (''Arctodus bonariensis''), [[pampasbjørn]] (''Arctodus pamparus'') og [[brasilbjørn]] (''Arctodus brasiliensis''). I senere tid har man også oppdaget arten ''Arctotherium angustidens'' som levde i Sør-Amerika og trolig døde ut i begynnelsen av [[pleistocen]]. En nyere studie (Kieren ''et al.'', 2016) viser at denne er nærmere beslektet med brillebjørn enn artene i ''Arctodus''.<ref name="Kieren&al2016"/> Det er imidlertid ''Protursus'' som ser ut til å ha vært nærmest [[Slektskap (evolusjon)|beslektet]] med de øvrige nålevende bjørnene. [[Fil:Tremarcos ornatus GOG.JPG|thumb|right|Innenfor de ekte bjørnene, er [[brillebjørn]]en søsterarten til resten.]] Brunbjørnslekten (''Ursus'') oppsto trolig for omkring 5 millioner år siden, med arten ''Ursus minimus''. For omtrent 1,2–1,4 millioner år siden (Krause m.fl hevder cirka 2,8 millioner år siden<ref name="Krause" />) dukket [[hulebjørn]] (''Ursus spelaeus'') opp i Europa<ref name="Kurten&Anderson2001"/><ref>Loreille O, Orlando L, Patou-Mathis M, Philippe M, Taberlet P, Hanni C: Ancient DNA analysis reveals divergence of the cave bear, Ursus spelaeus, and brown bear, Ursus arctos, lineages. Curr Biol 2001, 11:200-203</ref>, og det er funnet utallige bein- og tannrester etter den. Tannutrustningen antyder at hulebjørnen levde av planteføde. Moderne forskning antyder at den døde ut for omkring 27 800 år siden.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon