Redigerer Bispelue (avsnitt)

== Den katolske kirke ==
Bispeluene som brukes av høyere geistlige i [[Den katolske kirke]] er høye hodebekledninger som kalles [[mitra]]er og [[tiara]]er. De består av to oppstivede tøystykker som er sydd sammen i sidene. Bak henger det ned to tøybånd. Den brukes av katolske [[biskop]]er, [[erkebiskop]]er og de [[abbed]]er som har pavelig tillatelse til å bære den. Det er også noen pavelige [[prelat]]er som ikke er biskoper som har tillatelse til å bruke mitra. [[Pave]]n brukte tidligere også [[tiara]], en tredelt krone, men etter at pave [[Paul VI]] plasserte den pavelige tiaraen på museum har også pavene bare brukt mitra.

Katolske geistlige bruker også andre hodebekledninger, som [[biretta]], [[camauro]] og [[zucchetto]].

=== Typer ===
Mitraene kan ha ulike former, og det har vært endringer gjennom tiden, fra en nokså lav, avrundet type til en høyere og spissere type som er vanlig i dag. De deles også inn i tre hovedtyper:

* ''Mitra pretiosa'' (dyrebar mitra)
:Dette er, i teorien, den mest forseggjorte typen, som må brukes de dager hvor hymnen [[Te Deum]] synges i [[tidebønn]]ene – det vil si enkelte store kirkelige festdager.
* ''Mitra auriphrygiata'' (mitra med gullborder)
:''Auriphrigiata'' betyr 'gullborder', og en slik mitra skal ha nettopp gylne border som eneste dekorasjon. Selv om de skal være enklere enn ''mitra pretiosa'' vil man kunne finne mange eksempler på at det motsatte er tilfelle – en enkel ''pretiosa'' kan ikke konkurrere med en forseggjort ''auriphrygiata''. Den skal brukes i [[advent]]stiden og [[faste]]tiden, på andre fastedager og i botsprosesjoner.
* ''Mitra simplex'' (enkel mitra)
:Denne typen er enkel, i hvit silke eller lin uten dekorasjoner. Den brukes på [[Langfredag]], i begravelser og under lysvelsignelsen på [[kyndelsmesse]]. Når biskoper er til stede ved offisielle pavelige handlinger, bærer de også en enkelt mitra. Det har vært kutyme at de skal bruke mitraer i lin ved slike anledninger, mens mitraer i silke er forbeholdt [[kardinal]]er.

=== Farge ===
I teorien skal en mitra alltid være hvit. Dette er en sannhet med modifikasjoner. I katolsk [[liturgi]] er [[gull]] sidestilt med hvit (i [[heraldikk]]en, derimot, tilsvarer gull fargen gul, mens hvit tilsvarer [[sølv]]), og det er derfor vanlig med gylne mitraer. Det er også mange mitraer som har andre farger, spesielt [[rød]]t – disse brukes da helst til festdager hvor rød er liturgisk farge.

Tøystykkene som henger ned bak skal alltid være røde, bortsett fra på pavens mitra, hvor de er hvite. I praksis brytes også denne regelen ofte, med for eksempel gylne bånd.

=== Bruk ===
Mitraen brukes bare ved liturgiske handlinger. Under den bæres en kalott, som for biskopere er fiolett, og for kardinaler rød.

Når den som bærer mitraen framsier en bønn legges den tilside. Denne skikken er basert på en bemerkning i [[Første Korinterbrev]] (11, 4), der [[apostelen Paulus]] sier at «en mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, fører skam over sitt hode».

Under en [[ordinasjon|bispeordinasjon]] er mitraen et av de verdighetstegn som overrekkes kandidaten – de andre er [[bispering]]en, [[bispestav]]en og [[pektoralkors]]et.

=== Historie ===
Siden det [[17. århundre]] har det vært skrevet mye om mitraens historie, uten at man med sikkerhet har kunnet fastslå dens opphav. Noen mener at den går helt tilbake til [[Kristi apostler|apostlene]], noen at den ble tatt i bruk i [[8. århundre|8.]] eller [[9. århundre]], mens andre igjen  mener at det var ført i det andre årtusen den ble innført. De som mener den ble innført på et sent tidspunkt har gjerne det syn at det tidligere ble brukt krone eller annen hodebekledning.

Det som nå ser ut til å være sikkert er at den først ble innført i vest i det [[10. århundre]], først i [[Roma]] og etter [[1000]] også utenfor Roma. Den tidligste sikre avbildning er fra det [[11. århundre]], i to miniatyrer fra et dåpsregister og en liturgisk tekst. Det første bevis i skriftlige kilder er fra en [[pavelig bulle|bulle]] utstedt av pave [[Leo IX]] i [[1049]], der han sier at biskop Eberhard av [[Trier]] kunne bruke «den romerske mitra». Det ser ut til at skikken med å bære mitra var allmenn blant vestlige biskoper omkring 1100–1150.

Mitraen slik den ser ut nå er sporet tilbake til et ikke-liturgisk hodeplagg, ''camelaucum'', som også den pavelige tiara ble utviklet fra. Denne ble brukt i kirkelig sammenheng fra begynnelsen av det [[8. århundre]], ifølge biografien til pave [[Konstantin I (pave)|Konstantin I]] ([[708]]-[[715]]) i ''[[Liber Pontificalis]]''.