Redigerer Bispegården i Stavanger (avsnitt)

== Bispegården ==
Bispegården var bosted for biskopene i Stavanger fra og med biskop [[Laurits Clausen Scabo|Laurits Clausen Scavenius (Scabo)]]. Den eldste kilden som knytter ham til Bispegården er fra 15. juli 1612.<ref>Brandrud, 1901, side 474. {{kilde www |url=http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=stavdomkap&sideid=478&innhaldid=2&storleik= |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-02-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160306025040/http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=stavdomkap&sideid=478&innhaldid=2&storleik= |arkivdato=2016-03-06 }}</ref> Biskop [[Thomas Kortsen Wegener]] overtok etter ham. I bybrannen i [[20. september]] 1633 brant bygningene, og nye ble satt opp igjen like etter. 

På 1700-tallet var det stort sett geistlige i byen som hadde eiendommen. I 1783 kjøpte lagmann Hans Knoph eiendommen, og solgte den videre til den neste lagmannen Jakop Hveding i 1787. [[Laugmannsgata]] har navnet etter lagmennene i Bispegården.

Eiendommen lå i grensen til [[Mariakirken i Stavanger|Mariakirkegården]], og ved den midterste risten (inngangen) til kirkegården. Øst for Bispegården gikk hovedveien fra broa over [[Skolebekken (Stavanger)|Skolebekken]] og til [[Brattegata]] (dagens [[Torgterassen]]), som førte til [[Torget  i Stavanger|Torget]].