Redigerer Birkeland kirke (avsnitt)

==Historie==
I [[middelalderen]] lå det en [[stavkirke]] på [[Kirkebirkeland]] (Birkeland). Denne kirken het også Birkeland kirke og ble revet da kirken på Midtun ble bygget og har altså gitt navn til den nye kirken. Kirken er første gang nevnt i skriftlige kilder [[1329]]. Middelalderkirken ble revet og en ny tømmerkirke ble bygget en gang før [[1642]]. Denne kirken kom i privat eie i [[1724]], da den ble kjøpt av kirkevergene Arne Olsen Øvre Totland og Lars Olsen Øvre Birkeland.<ref name="byleksikon"/> I [[1839]] overtok [[Birkeland prestegjeld|sognet]] kirken. Tømmerkirken ble revet før den nye steinkirken ble oppført etter tegninger av [[arkitekt]] [[Giovanni Müller]]. Kirken ble vigslet [[21. november]] [[1878]] og har 400 sitteplasser.<ref name="byleksikon">{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420431|tittel=Birkeland kirke|forlag=Bergen byleksikon}}</ref> Kirken har tre [[kirkeklokke|klokker]] fra henholdsvis [[1637]], [[1665]] og [[1937]].

Kirken har bevart en rekke eldre skatter, [[apostel]]figur fra 1400-tallet, [[krusifiks]] fra 1500-tallet, dåpsfat og [[lysestake]] fra 1600-tallet, brudebenk fra 1669, lysarm fra 1708, disk fra rundt 1720, lysekrone fra 1735, alterkalk fra 1848, [[messehagel]] fra 1866, oblatgjemme og to alterstaker fra 1878.

[[Altertavle]]n i kirken er et oljemaleri signert [[Anders Askevold]] [[1879]] og fremstiller [[Jesus]] svevende.<ref name="byleksikon"/> Bildet er en replika av et altertavlemaleri i [[Kaupanger stavkirke]], malt av Askevold i [[Paris]] i [[1865]].

I [[1719]] ble det samlet inn penger i Birkeland kirke til de fattige, til kirken og til Skt. Jørgens gård (dvs. sykehuset for [[spedalsk]]e) i [[Bergen]], i håp om at [[Gud]] til gjengjeld ville jage bort [[ulv]]ene, som påførte [[husdyr]]ene i [[Fana]] stor skade.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/2Ge8Ja/ulvefrykt-i-fana Marianne Herfindal Johannessen: «Ulvefrykt i Fana»], ''[[Bergens Tidende]]'' 7. mars 2020</ref>