Redigerer Birgittaklosteret i Tallinn (avsnitt)

==Det gamle kloster==
Det gamle klosteret ligger i ruiner. Det dreier seg om ruinene av et av Nordeuropas største middelalderklostre, og var [[Livland]]s største. Det var i virksomhet fra 1417 til 1575. Byggingen begynte i år [[1417]] og ble ferdigstilt i [[1436]].  

Tanken om å grunnlegge et kloster i området kan tilbakeføres til kjøpmennene H. Huxer, G. Kruse og H. Swalbart) i Tallinn omkring år 1400. I 1407 kom det to munker fra  [[Vadstena kloster]] for å gi kjøpmennene råd og anvisninger. Den første tillatelse til å bryte [[dolomitt (berkart)|dolomitt]] til brtuk som bygningsmateriale ble innhentet i 1417. Konventet ble oppført under ledelse av arkitekten Heinrich Swalbart. 

Klosterets hovedkirke ble konsekrert [[15. august]] [[1436]] Tallinns biskop Heinrich II. Flere av kjøpmennene som hadde gått inn for klosterprosjektet trådte inn og ble munker der. Klosteret var et dobbeltkloster;her var det nonner, og i en egen avdeling munker.

Nedgangstider begynte for klosteret etter at [[den protestantiske reformasjon]] ble antatt i Estland i 1525, skjønt det ble tillatt of fortsette å virke. Men under [[den livlandske krig]] (1558–1583) og den russiske invasjon av Tallinn under ledelse av [[Ivan IV av Russland]] i januar i 1575 ble klosteret nedbrent av de russiske styrker. Nonnene ble fordrevet. Klostergodset tilhørene birgittinerne ble deretter lagt inn under [[Sverige|den svenske krone]]. 

I den sovjetiske tid, da [[Sovjetrepublikken Estland|Estland var en av sovjetrepublikkene]], begynte patriotiske estere å betrakte klosterruinene som et nasjonalt symbol.