Redigerer Birgitta Scherzenfeldt (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Hun var barn av [[løytnant]] Knut Scherzenfeldt og Brigitta Tranander. I 1699 ble hun gift med føreren ved [[Svea Livgarde|Livgardet]], Mats Bernow, som hun fulgte i felt. 

Hun giftet seg med feltvebel Johan Lindström da Bernow falt i kamp ved [[Toruń|Thorn]] i 1703. Hun var da bosatt i [[Riga]] i det svenske Hertugdømmet Estland.
[[File:Tobolsk Russia-v1-p266.jpg|thumb|Tobolsk i Sibir]]

===Krigsfange i Tobolsk===
Paret ble krigsfanger da [[Narva]] falt etter [[Slaget ved Narva i 1704|beleiringen av Narva]] (1704) og ble ført til [[Moskva]], der Lindström døde i 1711. Brigitta giftet seg så i 1712 med løytnant Michael Ziems, en tysker i svensk tjeneste; de ble snart ført til [[Tobolsk]], fra 1708 hovedstad for det samtidig opprettede [[guvernementet Sibir]]. Byen var sentrral for den russiske østekspansjon. Herfra gikk det viktige handelsveier til både [[Kina]] og [[Bukhara]]. 

Også soldater fra den beseirede svenske hær etter [[slaget ved Poltava]] i 1709, ble sendt i stort antall som krigsfanger til Tobolsk. Svenskene utgjorde omtrent 25 % av den totale befolkningen der, og var populære blant lokalbefolkningen for deres bidrag til byen. Mange av dem ble ikke repatriert før på 1720-tallet, mens noen av dem bosatte seg permanent i Tobolsk.

Ziems, som ikke var svensk undersått, gikk i januar 1715 inn i russisk tjeneste for å slippe ut av fangenskapet, og ble kaptein i et russisk regiment under oberst Ivan Buchholtz. I juni ble regementet sendt av [[Matvej Gagarin|guvernør Gagarin]] for å befeste [[Jarmyn]]sjøen ved [[Irtysj]]-elvens øvre løp mot de sentralasiatiske [[dzungarene|kalmukkene]]. I 1716 ble de jaget bort av kalmukkene, men da var allerede en forsterkning på vei; Ziems og Brigitta hadde fulgt med den, likesom en annen svenske, Johan Gustaf Renat og flere andre svensker og tyskere i russisk tjeneste. Denne styrken ble tatt til fange av kalmukkene.
[[File:Renat map.jpg|thumb|Ett av [[Johan Gustaf Renat|Renats]] kart; markert er khanatets kjerneområder.<ref>[[Aleksej Ivanovitsj Maksjejev]]: [http://www.vostlit.info/Texts/Dokumenty/Mongol/Karta_Renat_1716_33/text.phtml?id=4434 Карта Джунгарииставленная шведом Ренатом во время плена его с 1716 по 1733 год. — 1881]</ref>]]
[[File:Qing_Dzungar_wars.jpg|thumb|Krigene mellom khanatet (Dzungar Khanate) og [[Qing-dynastiet]]s Kina.]]

=== Slave i Sentralasia ===
Ziems ble drept, Brigitta ble mishandlet med jern og remmer, fikk klærne slitt av kroppen, og ble utsatt for et voldtektsforsøk (noe hun selv fortalte til en engelsk kvinne) der hun forsvarte seg ved å bite av en bit av kalmukkens ben. Han ville da slå ihjel henne, men han ble hindret av en kamerat. 

Hun ble ført naken som slavinne til kalmukkenes ([[dzungarene]]s) [[khanat]] i med sitt senter i [[Ili]]. Dette var et rike som kontrollerte en del av [[Silkeveien]], de handelsveier som førte mellom Kina og Midtøsten og Europa. [[Khan]] [[Tsewang Rabtan]] fikk høre tale om hennes selvforsvar og spurte henne nysgjerrig hvorfor hun hadde gjort motstand. Da hun hadde fortalt om sitt lands skikker, så han til at hun ikke ble utsatt for noen flere seksuelle trakasserier, og gav henne som gave til en av sine hustruer, en prinsesse fra [[Tibet]].

===Slave ... og respektert hoffdame===
Hun fikk klær og gjorde seg snart godt likt og respektert ved sin oppførsel og sine kunnskaper i [[veving]] og [[strikking]]. Hun ble snart mer som en hoffdame, ble utnevnt til instruktør i [[hekling]] for khanens favorittdatter, prinsesse Seson, og var i to år innkjøpssjef for prinsessens medgift i byen [[Jarkend]] (Yarkant) i [[Sinkiang]]. 

Hun gjorde livet mer fordragelig for de andre svenske slavene, blant annet [[Johan Gustaf Renat]], en ''styckjunkare'', født i 1682 i Stockholm som sønn til nederlandske jødiske innvandrere fra [[De forente Nederlandene|de østerrikske Nederlendene]] og som hadde konvertert til kristendommen i 1681. Renat hjalp med hans militære oppbygging; han lærte kalmukkene å støpe [[kanoner]] og mortere, trykke bøker og lage kart, trente dem i [[artilleri]] og ledet et angrep mot kinesene. Han gjorde også vevstoler til Brigittas undervisning.

Prinsessen ville ta henne med seg da hun giftet seg med Volga-kalmukkenes khan, men Brigitta nektet og «giftet» seg istedet med Renat – men i virkeligheten var de ikke blitt formelt gift. 

Snart etter døde khanen (1727), og Seson, hennes mor og hennes hoff torturert og drept, anklaget for å ha forgiftet ham. Brigitta ble utsatt for intriger og mistanker, men unnvek farene ved sin forstand og lyktes i få igjennom sitt krav at de 18 svenske og de 134 russiske slavene skulle frigis. 

Senere hjalp Renat den [[Galdan Tseren]], den etterfølgende khanen, ved planleggingen av hans felttog mot [[Qing-dynastiet]].

=== Frigivelse ===
I 1733 forlot paret Renat Asia med en russisk sendeferd og 20 kalmukkiske slaver; seks ble holdt tilbake i Moskva (der Brigitta og Renat giftet seg), flere døde, og da de steg i land i [[Stockholm]] i 1734 fikk de døpt de tre gjenstående slavinnene, Altan, Iamakiss og Sara som ble deres tjenestepiker og fikk navnene Anna Catharina, Maria Stina og Sara Greta. 

Hun døde ''«av bröstvärk, håll och stygn»'' i 1736. Hennes kalmukkiske drakt av rød silke er i [[Livrustkammaren]] i Stockholm.