Redigerer Birgit Nilsson (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn===
Birgit Nilsson var eneste barn til gårdbrukerparet Nils Petter Svensson og Justina Svensson, født Paulsson. De var bosatte på en gård i landsbyen Svenstad i Västra Karups socken i nåværende [[Båstads kommun]]. Tre år gammel begynte hun å ta ut melodier på et lekepiano som hun hadde fått i gave av en dreng på gården<ref>Eriksson s. 16</ref>. I et intervju sa hun senere at hun kunne synge innen hun kunne gå og at hun sang til og med i drømme. Senere kjøpte hennes far et [[Harmonium|orgel]] til henne.

Hennes vokale talent ble oppdaget først av lærerparet Jenny og Erik Pamp i Svenstads folkskola<ref>Eriksson s. 30</ref>. Fjorten år gammel begynte hun å ta pianotimer, og hun ble også med i Västra Karups kirkekor<ref>Eriksson s. 36</ref>. Der ble hun lagt merke til av kantoren i Båstad, [[Albert Runbäck]], som så til at hun fikk ta sangundervisning hos sanglæreren [[Ragnar Blennow]] i [[Åstorp]]<ref>Eriksson s. 45</ref>. Blennow kan regnes som hennes virkelige oppdagere, og det var han som oppfordret henne til å søke till Kungliga Musikhögskolan i Stockholm for høstopptaket i 1941. Der ble hun antatt som elev i solosang. Kun to av 47 søkende ble opptatt. Lærere ble blant andre [[Joseph Hislop]] og [[Arne Sunnegårdh]].

=== Karriere===
Birgit Nilsson debuterte ved [[Stockholmsoperaen]] i [[Carl Maria von Weber]]s ''Friskytten'' i [[1946]]. Hennes karriere strakte seg fra 1946 til [[1984]] - en uvanlig lang karriere.

Birgit Nilsson ble en av sin tids betydeligste [[Richard Wagner|wagnersangerinner]] og var en av sin generasjons mest berømte sopraner med engasjmenter i verdens førende operahus og mange hovedroller i grammofonplateinnspillinger. I en rekke år forsømte hun aldri å gjeste [[Tivoli (København)|Tivoli]]s konsertsal i [[København]] om sommeren, hvor hun hadde et trofast og begeistret publikum. 

Hun huskes fremfor alt for sine prestasjoner i [[Richard Wagner|Wagner]]-operaene ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan og Isolde]]'', ''[[Lohengrin (opera)|Lohengrin]]'' og ''[[Nibelungenringen]]''. 

Takket være sin gjennomtenkte sangteknikk og et variert repertoar, hadde hun en lang karriere.

I 1954 fikk hun den svenske hederstittelen ''[[Hovsångare|hovsångerska]]''. I 1995 utgav hun selvbiografien ''La Nilsson''.