Redigerer Bipolar lidelse (avsnitt)

==Symptomer og tegn==
Bipolar lidelse er en sykdom der mennesker opplever perioder med unormalt forhøyet (manisk eller hypomant) stemningsleie og sykelig depresjon, på en måte som griper inn i vedkommendes daglige funksjonsnivå. Bipolar lidelse er anslått å ramme mer enn 5 millioner amerikanere. Sykdommen er like utbredt hos menn som hos kvinner, og finnes i alle kulturer og etniske grupper. Symptomene kan variere fra individ til individ og det finnes ingen blodprøve som kan bekrefte lidelsen. Bipolar lidelse kan fremstå som en unipolar [[depresjon]]. Diagnostisering av bipolar lidelse er ofte vanskelig selv for helsepersonell innen psykisk helsevern. Det som skiller bipolar lidelse fra unipolar depresjon er at den berørte personen over tid rammes av både mani og depresjon. Bipolar lidelse kan være forskjellig fra pasient til pasient ved at typen symptomer som dominerer tilstanden varierer mye.

===Depressiv episode===
{{Main|Depresjon}}
Tegn og symptomer på at en bipolar lidelse er i depressiv fase kan være en periode med tristhet, skyldfølelse, isolasjon, eller håpløshet, forstyrrelser i søvn og appetitt, tretthet og nedsatt interesse for vanligvis hyggelige sysler, konsentrasjonsvansker, ensomhet, [[selvforakt]], apati eller likegyldighet, depersonalisering, nedsatt interesse for seksuell aktivitet, sjenanse eller sosial angst, irritabilitet, smerter (med eller uten kjent årsak), manglende motivasjon, og selvmordstanker. I alvorlige tilfeller kan enkelte bli [[psykose|psykotiske]], en tilstand også kjent som alvorlig bipolar depresjon med psykotiske trekk.

===Manisk episode===
{{Main|Mani}}
Mani er selve kjennetegnet på bipolar lidelse og, avhengig av alvorlighetsgrad, utgangspunktet for hvordan tilstanden blir klassifisert. Mani er generelt preget av en tydelig periode med hevet, ekspansivt eller irritabelt stemningsleie. Man opplever vanligvis økt energi og redusert behov for søvn. Pasienten kan snakke raskere enn normalt og uttrykke tanker i en ordflom. Oppmerksomheten er nedsatt og en person i manisk tilstand blir lett distrahert. Dømmekraften kan bli nedsatt og pasienten kan gjøre urimelig kostbare innkjøp, eller utvise atferd som er uvanlig for vedkommende. De kan hengi seg til skadelig bruk av rusmidler som alkohol eller andre beroligende midler, kokain eller andre sentralstimulerende stoffer, eller sovetabletter. Atferden kan bli aggressiv, intolerant eller påtrengende. Man kan føle seg ute av kontroll eller ustoppelig. Pasientene kan føle at de er «utvalgt», har «et spesielt oppdrag» eller ha andre storslåtte ideer eller [[vrangforestilling]]er. Den seksuelle lysten kan øke. I mer ekstreme faser av bipolar type I kan en person i en manisk tilstand komme i psykose. Mange mennesker i en manisk tilstand opplever alvorlig angst og er svært irritable (på grensen til raseri), mens andre er euforiske og grandiose.

For å bli diagnostisert med mani etter [[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders]] (ofte referert til som DSM) må en person oppleve denne tilstanden av hevet eller irritabelt stemningsleie, i tillegg til andre symptomer, i minst en uke (men i kortere tid dersom sykehusinnleggelse er nødvendig).

===Hypoman episode===
{{Main|Hypomani}}
Hypomani er generelt sett en mild til moderat grad for mani, preget av optimisme, raskere tale, mer aktivitet og nedsatt behov for søvn. Vanligvis hemmer ikke hypomani funksjonsnivået på samme måte som mani. Mange mennesker med hypomani er faktisk mer produktive enn vanlig. Noen mennesker blir mer kreative, mens andre utvviser dårlig dømmekraft og irritabilitet. Mange mennesker opplever en typisk hyperseksualitet. Disse personene har generelt økt energi, og en tendens til å være mer aktive enn normalt. De har imidlertid ikke vrangforestillinger eller [[hallusinasjon]]er. Hypomani kan være vanskelig å diagnostisere fordi det kan fortone seg som lykke, selv om det kan medføre mye av den samme risikoen som ved mani.

Hypomani kan oppleves som noe godt av den personen som opplever tilstanden. Derfor vil personen ofte benekte at noe er galt selv når familie og venner som har lært å gjenkjenne humørsvingningene påpeker dette. Det som kan kalles en «hypoman hendelse» vil, dersom den ikke etterfølges av depressive episoder, typisk ikke anses som problematisk. «Problemet» oppstår når stemningsendringene er ukontrollerbare, flyktige eller «ustabile».  

===Blandet affektiv episode===
I forbindelse med bipolar lidelse er en blandet episode en tilstand der symptomer på mani og klinisk depresjon forekommer samtidig (for eksempel agitasjon, angst, aggressivitet eller kamplyst, forvirring, utmattelse, impulsivitet, søvnløshet, irritabilitet, selvmordstanker, panikk, paranoiditet, taleflom, raske tanker, rastløshet, og raseri).

===Assosierte trekk===
Assosierte trekk er kliniske fenomener som ofte følger med lidelsen, men som ikke utgjør en del av de diagnostiske kriteriene for lidelsen.

;Kognitiv funksjon
Oversiktsartikler har pekt på at de fleste individer diagnostisert med bipolar lidelse, men som er i en tilstand av remisjon, ikke viser nevropsykologiske utfall på de fleste testene. Meta-analyser har ved å trekke et gjennomsnitt av varierende funn fra mange studier på gruppenivå indikert kognitive utfall innenfor enkelte mål på vedvarende oppmerksomhet, eksekutivfunksjoner og verbal hukommelse. På noen tester er funksjonsnivået riktignok styrket, [24] og sub-terskel stemningsleier og medisinering kan forklare noen av utfallene. En studie fra 2010 fant at «særdeles gode skoleprestasjoner» i en alder av 15-16 år hos menn var assosiert med økt risiko for å utvikle bipolar lidelse, men dette var også tilfelle for de dårligste prestasjonene. En studie av unge voksne menn i 2005 fant at dårlige resultater for visuospatiale oppgaver var assosiert med høyere risiko for å utvikle bipolar lidelse, men dette gjaldt også for aritmetiske resonnementer.

;Kreativitet
Bipolar lidelse har blitt knyttet til personer involvert i kunst og det er stadig pågående spørsmål om mange kreative genier hadde bipolar lidelse.<ref name="Mad Geniouses">{{cite web| publisher =HowStuffWorks| title =Mad Genius| url =http://people.howstuffworks.com/mad-genius3.htm| accessdate =8. september 2008| url-status=dead| archiveurl =https://web.archive.org/web/20080907035253/http://people.howstuffworks.com/mad-genius3.htm| archivedate =2008-09-07| tittel =Arkivert kopi| besøksdato =2008-09-08| arkivurl =https://web.archive.org/web/20080907035253/http://people.howstuffworks.com/mad-genius3.htm| arkivdato =2008-09-07| url-status=død}} {{Kilde www |url=http://people.howstuffworks.com/mad-genius3.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-05 |arkiv-dato=2008-09-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080907035253/http://people.howstuffworks.com/mad-genius3.htm |url-status=unfit }}</ref><ref>Jamison, KR, ''Touched with Fire,''  Free Press, 1993, s. 83 ff.</ref><ref>Goodwin, F, og Jamison, KR, ''Manic-Depressive Illness,''  Oxford University Press, 1990, p 353</ref> Noen studier har funnet en signifikant sammenheng mellom bipolar lidelse og kreativitet, men det er uklart i hvilken retning årsaken ligger eller om begge forholdene er forårsaket av en tredje ukjent faktor (temperament har blitt sett på som en mulig slik faktor).<ref name="santosa2006"> Santosa et al. Enhanced creativity in bipolar disorder patients: A controlled study.  ''J Affect Disord.''  23 November 2006; PMID17.126.406.
</ref><ref name="rihmer2006">
Rihmer et al. Creativity and mental illness. ''Psychiatr Hung.''  2006; 21 (4) :288-94. PMID 17.170.470.
</ref><ref name="nowakowska2006"> Nowakowska et al. Temperamental commonalities and differences in euthymic mood disorder patients, creative controls, and healthy controls. ''J Affect Disord.''  Mars 2005, 85 (1-2) :207-15. PMID 15.780.691.
</ref>

;Mål
En rekke forfattere har beskrevet mani eller hypomani som relatert til høy motivasjon til å oppnå ting, ambisiøse målsettinger og noen ganger høye prestasjoner. En studie viste at å forfølge mål, forsterket av opplevelsen av å nå dem, kan føre til følelsemessig dysregulering og bidra til utvikling av mani.<ref>{{cite journal |author=Johnson SL |title=Mania and dysregulation in goal pursuit: a review |journal=Clin Psychol Rev |volume=25 |issue=2 |pages=241–62 |year=2005 |month=februar |pmid=15642648 |doi=10.1016/j.cpr.2004.11.002 |url=https://archive.org/details/sim_clinical-psychology-review_2005-02_25_2/page/241|pmc=2847498| issn = 0272-7358}}</ref> Enkeltpersoner kan imidlertid ha lav selvtillit og vansker med sosial tilpasning, og per definisjon, i perioder med depresjon, ha vansker med motivasjon og fungering.<ref name="pmid15023484">{{cite journal |author=Blairy S, Linotte S, Souery D, ''et al.'' |title=Social adjustment and self-esteem of bipolar patients: a multicentric study |journal=J Affect Disord |volume=79 |issue=1–3 |pages=97–103 |year=2004 |month=april |pmid=15023484 |doi=10.1016/S0165-0327(02)00347-6 |url=}}</ref>