Redigerer Biologisk kjønn (avsnitt)

== Hannkjønn, hunnkjønn og andre kjønn ==
Den [[biologi]]ske definisjonen på hann- og hunnkjønn ligger utelukkende i hva slags [[kjønnsceller]] (''gameter'') et individ produserer: Individer som lager (få) store, nesten ubevegelige kjønnsceller – såkalte [[eggceller]] – kalles ''hunner''. Individer som lager (mange) små, vanligvis bevegelige kjønnsceller – såkalte sædceller eller [[spermier]] – kalles ''hanner''. Mens eggceller inneholder mye næring for det blivende [[foster]]et, kan sædceller betegnes som en [[cellekjerne]] med «hale» ([[flagell]]).

Siden de fleste flercellede [[organisme]]r (blant annet [[dyr]], [[eggsporesopper]] og [[landplanter]]) forekommer i hann- og i hunnkjønn, kan det være vanskelig å forestille seg at det i det hele tatt fins andre muligheter. En del [[art]]er illustrerer imidlertid at andre forhold er mulige:

* [[Stilksporesopper]] og mange [[encellet organisme|encellede organismer]] har ikke kjønn i det hele tatt. Det betyr ikke nødvendigvis at de ikke har ''[[kjønnet formering]]''. Istedenfor kan alle individer potensielt pare seg med alle andre individer av samme art (ikke bare med halvparten av arten).
* [[Sekksporesopper]] og mange [[alge]]r har to kjønn, men uten at disse kan inndeles i hunn- og hannkjønn. Ofte betegnes kjønnene istedenfor som «+» og «−». Kjønnscellene er med andre ord enten like store (alger) eller formeringen skjer helt uten kjønnsceller (sekksporesopper).
* Hos blant annet [[slimsopper]] forekommer arter med mer enn to kjønn. Det er beskrevet tilfeller av opptil 13 kjønn.

Bildet kompliseres ytterligere av at kjønnene ikke trenger å være adskilte individer, og av såkalte inkompatibilitetstyper. Mennesker er som de fleste andre dyr særkjønnet, dvs. én person er enten mann eller kvinne. Hos planter kalles denne tilstanden ''[[særbu]]'', ''tvebu'' eller ''diøcisk'' (for eksempel [[osp]], [[selje (tre)|selje]], [[tempeltre]]). Det fins imidlertid også tvekjønnede dyr og planter. Dette fenomen heter ''[[hermafrodittisme]]'', hos planter også ''[[sambu]]'', ''enbu'' eller ''monøcisk''. Eksempler er [[flatormer]] og mange [[leddormer]], der hvert individ produserer både egg- og sædceller. I mange tilfeller må de likevel pare seg med et annet individ for å få avkom. Hos mange [[fisk]]er forekommer kjønnsskifte i løpet av livet (''seriell hermafrodittisme''). Tvekjønnethet er regelen blant [[blomsterplanter]].

''Inkompatibilitetstyper'' har en lignende effekt som kjønn: To individer med samme inkompatibilitetstype kan ikke pare seg med hverandre. Inkompatibilitetstyper er imidlertid en mekanisme for å unngå [[innavl]], og har lite med kjønn å gjøre (siden de ikke skiller seg i om de viderefører ekstranukleær DNA, se [[#Kjønnenes evolusjonære opphav|under]]). Inkompatibilitetstyper forekommer både hos arter uten kjønn (stilksporesopper) og med kjønn (dekkfrøede planter, [[kappedyr]]).