Redigerer Biokjemi (avsnitt)

== Historie==
[[Fil:Eduardbuchner.jpg|right|thumb|[[Eduard Buchner]] gjorde viktige studier om [[fermentering]], der han klarte å bevise at alkoholholdige gjæringer forårsakes av et [[enzym]], og ikke av gjærsoppens livsprosesser som først antatt.]]
Fram til langt inn i det [[19. århundre]] var det en vanlig oppfatning at kjemien ikke kunne beskrive levende materie uten ved å referere til en spesiell, mystisk livskraft. Dette var opprinnelig grunnlaget for at man skilte mellom [[organisk kjemi|organiske]] og [[uorganisk kjemi|uorganiske]] stoffer. Men i 1828 publiserte [[Friedrich Wöhler]] en artikkel som beskrev syntese av [[urea]] ut fra uorganiske utgangsstoffer. Han viste dermed at grensen mellom organiske og uorganiske stoffer ikke var uoverstigelig uten hjelp av noen livskraft.<ref>Wöhler, F.: Über künstliche Bildung des Harnstoffs, Ann. Phys. Chem. '''12''', 253–256 (1828)</ref><ref>Kauffman, G. B. and Chooljian, S.H.: Friedrich Wöhler (1800–1882), on the Bicentennial of His Birth , The Chemical Educator '''6/2''', 121–133 (2001)</ref> Skillet ble av praktiske grunner opprettholdt, idet de organiske molekylene som inneholder karbonatomer i det store og hele er mer kompliserte i struktur enn de fleste uorganiske forbindelser. Skillet kom imidlertid mer og mer til å gå på den kjemiske sammensetningen av stoffene istedenfor deres opprinnelse, slik at mange av stoffene som er viktige for liv, som vann og mineraler ble karakterisert som uorganiske, mens mange organiske stoffer er fremmede for levende organismer, idet de bare er framstilt kunstig. Etter hvert trengte man derfor et navn på den delen av kjemien som virkelig handler om levende systemer. Navnet “biokjemi” ser ut til å ha blitt brukt uformelt siden 1882 mer eller mindre ensbetydende med [[fysiologisk kjemi]], men det er alminnelig akseptert at det var den tyske [[kjemiker]]en [[Carl Neuberg]] som i 1903 ga begrepet ”Biochemie” et konkret og velavgrenset innhold.

Uavhengig av navnet “biokjemi” kan man med en viss rett si at [[Anselme Payen]] i 1833 ga det første bidraget til det som skulle bli biokjemi da han isolerte det første enzymet [[diastase]] (i dag kalt [[amylase]]). [[Eduard Buchner]] var den første som påviste en kompleks biokjemisk prosess [[in vitro]] i 1896. Han viste at et ekstrakt av gjærceller kunne omdanne [[glukose]] til [[etanol]]. 

Siden har biokjemien utviklet seg raskt. I første halvdel av det [[20. århundre]], spesielt innen feltene karbohydratkjemi, lipider, enzymologi og metabolisme. Høydepunkter i denne utviklingen var etableringen av de viktigste metabolske reaksjonsveiene [[glykolyse]]n, and the [[Krebs syklus]] (sitronsyresyklus) og [[respirasjonskjeden]]. Men takket være utviklingen av avanserte teknikker innenfor felter som [[kromatografi]], [[røntgendiffraksjion]], [[NMR spektroskopi]], [[radioisotop]]merking, har også kartlegging av struktur og funksjon til de største og mest kompliserte molekylene: proteiner og nukleinsyrer. Starten på denne andre revolusjonerende utviklingsfasen som kan kalles den molekylærbiologiske fasen, kan passende settes til den fullstendige beskrivelsen av [[alfaheliks]], en av de viktige tredimensjonale strukturformene til proteiner ved [[Linus Pauling]] [[Albert Corey]] og [[Herman Branson]] i 1951. En annen viktig oppdagelse, som kom mer eller mindre samtidig, var arvelærens [[gen]] og dets rolle in informasjonsoverføring i cellene. I løpet av [[1950-årene]] ble strukturen til DNA-molekylet bestemt, og samtidig ble mekanismen for dets rolle i overføring av genetisk materiale fastlagt. [[James D. Watson]], [[Francis Crick]], [[Rosalind Franklin]], og [[Maurice Wilkins]] har fått æren av disse oppdagelsene.. I 1958 fikk [[George Beadle]] og [[Edward Tatum]] [[nobelprisen]] for å ha påvist at ett gen gir oppskrift til ett proteinmolekyl. Et av de hittil siste gjennombruddene på dette feltet var beskrivelsen av RNA-interferens ([[RNAi]]), som cellenes metode for å slå av genenes aktive transkribering til proteiner. [[Andrew Z. Fire]] og [[Craig C. Mello]] fikk nobelprisen i 2006 for denne oppdagelsen.