Redigerer Binært tallsystem (avsnitt)

== Historie ==
Den første kjente beskrivelse av et totallsystem ble gjort av den [[indisk]]e [[matematiker]]en [[Pingala]] i sin [[Chhandah-shastra]], og er tidsfestet til det femte eller det andre århundret f.Kr. Pingala beskrev det binære tallsystem i sammenheng med en opplisting av [[Vedisk_matematikk|vediske]] meter med korte eller lange vokaler. Ifølge den [[India|indiske]] tradisjon er Pingala den yngre broren til grammatikeren [[Panini]].

Selv om den britiske filosofoen [[Francis Bacon]] tidligere hadde beskrevet et utviklet system for skjult binær enkoding til bruk i [[kryptering]], ble det moderne binære totallsystem først fullt ut dokumentert av [[Gottfried Leibniz]] i det [[17. århundre]] i hans artikkel ''[[Explication de l'Arithmétique Binaire]]''. Mens Pingalas system bruker symbolene 1 og 2, bruker Leibniz 0 og 1 som det moderne totallsystemet.

Den [[Storbritannia|britiske]] matematikeren [[George Boole]] publiserte i [[1854]] en forskningsartikkel som beskrev et [[logikk|logisk]] system som senere skulle bli kjent som [[boolsk algebra]]. Det viste seg at hans logiske system var nyttig i utviklingen av det binære system, særlig i implementeringen av den i elektroniske kretser.

[[Claude Shannon]] skrev sin masteravhandling ''A Symbolic Analysis of Relay and Switching Circuits'' i [[1937]]. Denne beskrev for første gang i historien boolsk algebra og binær [[aritmetikk]] implementert med elektroniske reléer og brytere. Avhandlingen grunnla praktisk talt teorien bak design av [[digitale kretser]].

[[George Stibitz]], som da jobbet ved [[Bell Labs]], ferdigstilte i [[november]] [[1937]] en relebasert datamaskin som han kalte for «Modell K» (etter «'''k'''jøkken», hvor han hadde satt den sammen), som kunne regne ved å bruke binær addisjon. Bell Labs godkjente derfor et forskningsprogram i slutten av [[1938]] med Stibitz ved roret. Deres [[Complex Number Computer]], som ble ferdig den [[8. januar]] [[1940]] kunne regne med [[komplekse tall]].

I en demonstrasjon ved [[American Mathematical Society]]-konferansen ved [[Darthmouth College]] den [[11. september]] [[1940]] kunne Stibbitz sende kommandoer over telefonlinjen til maskinen med en [[fjernskriver]]. Det var den første beregningsbaserte maskinen som noengang hadde blitt kontrollert over en telefonlinje. Noen av deltagerne på konferansen som overvar demonstrasjonen var [[John von Neumann]], [[John Mauchly]] og [[Norbert Wiener]] som skrev om dette i sine memoarer.