Redigerer Billy Wright (1924–1994) (avsnitt)

== Fotballkarriere ==
Som fotballspiller var hans posisjoner wing-half og andre defensive posisjoner. Wright var den første som representerte sitt land 100 ganger. Han var kaptein for England i VM-sluttspillene i 1950, 1954 og 1958.

Hans forbindelser med [[Wolverhampton Wanderers]] begynte i 1934 han ble medlem av banemannskapet. Han var bare 14 år da han debuterte for Wolves sitt B-lag, i en kamp mot Walsall Wood i «Walsall Minor League», etter å ha blitt gitt en åtte måneders prøvetid av major Frank Buckley. Han debuterte for førstelaget, 15 år gammel, i 2-1 seieren over [[Notts County]] i 1939.

Han fikk kontrakt som profesjonell 17 år gammel, men på grunn av [[den andre verdenskrig]] måtte Wolves suspendere konkurransedelen av fotballen. Wright hadde gjesteopptredener i [[Leicester City]], både som angriper og forsvarer, før han returnerte til [[Molineux Stadium|Molineux]] i 1942. Han gikk inn i hæren i 1943 som en instruktør i fysisk trening, og spilte for Wolves når det var mulig, og han gjennomførte over 100 kamper i krigstiden.

Han ble kaptein på laget etter krigen, da Stan Cullis gav seg som aktiv spiller. Med Wright som leder for laget, vant de første divisjon tre ganger (1954, 1958 og 1959) og FA-cupen i 1949. Han var til stede på nesten alle kampene, og i løpet av 1950-tallet var det bare 31 kamper som han ikke spilte.

Prestasjonene som han viste i klubben, gav ham plass på det engelske landslaget. Han debuterte 19. januar 1946, i 2-0 seieren over Belgia, i en såkalt «Victory International» (krigstid). Hans riktige debut var mot Nord-Irland 28. september 1946, med seier 7-2. Han ble landslagskaptein i 1948, en rolle han hadde i 90 kamper, inntil han gav seg som aktiv (en rekord som han deler med [[Bobby Moore]]). Totalt spilte han 105 internasjonale kamper (70 på rad) og scoret tre mål.

Han gav seg som aktiv i august 1959, og ble kort tid etter tildelt ordenen [[Order of the British Empire]] for sin tjeneste innen fotballsporten. I løpet av sine 541 kamper for Wolves og sine 105 for England, satte han en «uslåelig» rekord, han fikk aldri en advarsel og ble aldri utvist av noen dommere.