Redigerer Billie Holiday (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Billie Holiday ble født som Eleanora Fagan<ref name=":0">[http://global.britannica.com/EBchecked/topic/269239/Billie-Holiday Encyclopædia Britannica]</ref>  [[7. april]] [[1915]] i [[Philadelphia]], [[Pennsylvania]]. Far giftet seg ikke med moren, som selv var en tenåring. Billie Holiday hadde en vanskelig barndom, med trange kår<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012907257|tittel=De store jazzmusikere|forfatter=Collier, James Lincoln|forlag=Aschehoug|isbn=8203103189|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1980}}</ref> og omskiftende hjemsted.<ref>[http://www.ne.se/lang/billie-holiday "Billie Holiday".] NE.se. Lest 27. april 2013.</ref> De flyttet tilbake til morens hjemby [[Baltimore]].<ref name=":4" /> En periode var hun plassert på barnehjem på grunn av forholdene hjemme.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012907257|tittel=De store jazzmusikere|forfatter=Collier, James Lincoln|forlag=Aschehoug|isbn=8203103189|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1980}}</ref> Moren var Sarah Julia «Sadie» Fagan. Det antas Eleanors far var Clarence Holiday, som senere ble en fremgangsrik jazzmusiker og blant annet spilte med [[Fletcher Henderson]]. Han og Eleanor møttes lite under hennes oppvekst, som kom til å tilbringas i bydelen [[Falls Point]] i [[Baltimore]] i [[Maryland]]. 

Ved fem års alder fikk hun navnet ''Eleanor Fagan Gough'', etter at Sadie giftet seg med en Philip Gough. Sadie og Philip skilte seg etter noen år, Billie Holiday ble voldtatt av sin nabo da hun var 10 år gammel.{{tr}} Konsekvensen av dette var at hun ble sendt til ''The House of the Good Shepherd'', en katolsk reformskole.<ref name=":1" /> Hun ble døpt der den 19. mars 1925. I oktober. Hun ble værende på reformskole i to år. Moren flyttet mot slutten av 1920-tallet med sin datter til [[New York City]],<ref name=":1" /> der hun ifølge egen beretning ble lurte til arbeide som prostituert på et bordell i [[Harlem]].<ref name=":1" /> Hennes første ekteskap var med Jimmy Monroe, en tuskhandler som brukte narkotika.<ref name=":4" />

Billie Holiday døde på sykehus [[17. juli]] [[1959]] i [[New York City]]. Hun ble arrestert på sykehuset 12. juni for besittelse av narkotika og var i varetekt der til hun døde. Hun var da gift med Louis McKay.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://archive.nytimes.com/www.nytimes.com/learning/general/onthisday/bday/0407.html|tittel=Billie Holiday Dies Here at 44; Jazz Singer Had Wide Influence|besøksdato=2024-10-19|verk=archive.nytimes.com}}</ref><ref name=":4" />  <!--ref name="biogr"/-->

=== Karriere ===
Hun debuterte på obskure nattklubber i [[Harlem]] i [[New York]] tidlig i [[1930-årene]].<ref name=":1" /> Hun tok artistnavnet Billie Holiday, "Billie" etter skuespilleren Billie Dove. Hun ble som barn betatt av musikk av [[Louis Armstrong]] og [[Bessie Smith]],<ref name=":4" /> og utviklet et svært personlig uttrykk.
[[File:Billie Holiday 1947 (cropped).jpg|thumb|left|upright=0.7|Holiday på Downbeat-klubben i New York, 1947. {{byline|William P. Gottlieb}}]]
Hun ble oppdaget av [[John H. Hammond|John Hammond]] i 1933, og gjorde sine første innspillinger med en smågruppe ledet av [[Benny Goodman]] i 1934,<ref name=":1" /> med "Your Mother's Son-In-Law" og "Riffin' the Scotch". Hun fikk kontrakt med [[Brunswick Records]], og gjorde mellom 1935 og 1938 en rekke stilskapende innspillinger med ulike smågrupper ledet av pianisten [[Teddy Wilson]]. Her medvirket noen av de mest fremtredende musikerne på denne tiden, bl.a. [[Lester Young]], [[Cootie Williams]], [[Joe Jones]], [[Roy Eldridge]], [[Coleman Hawkins]], [[Johnny Hodges]], [[Benny Goodman]], og Wilson selv. Disse innspillingene er i ettertid anerkjent for høy kvalitet.<ref name=":1" />

I 1937 og 1938 turnerte hun  i korte perioder med de store orkestrene til [[Count Basie]] og [[Artie Shaw]]. Fra slutten av 1930-tallet hadde hun kontrakt med flere av de store plateselskapene, og gjorde betydelig suksess. Fra slutten av 1940-årene hadde hun mange personlige problemer, som etterhvert påvirket karrieren. Hun skal ha blitt avhengig av [[heroin]] rundt 1941. I 1947 ble hun arrestert for narkotikabesittelse og ble etter eget ønske plassert på et føderalt rehabiliteringssenter i [[Alderson (Vest-Virginia)|Alderson]], [[Vest-Virginia|West Virgina]].<ref name=":3" /><ref name=":4" /> I slike perioder med personlige problemer var hun ute av offentligheten. Holiday holdt en stor konsert i [[Carnegie Hall]] straks etter at hun kom tilbake fra Alderson.<ref name=":4" /> 

Under turne i [[Sørstatene]] slapp hun ofte ikke inn på restaurenter og det var misnøye med at Shaw og Goodman hadde en svart person med i bandet. På slutten av 1930-endret hun sangstilen og ble mindre jazzpreget. I 1939 spilte hun inn "[[Strange Fruit (sang)|Strange Fruit]]", en bitter sang mot mord på svarte i Sørstatene, som ble en av hennes største suksesser. "Strange Fruit" regnes som en tidlig protestsang 20 år før [[Borgerrettsbevegelsen i USA (1955–1968)|borgerrettsbevegelsen]].<ref name=":1" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Performance as a Force for Change: The Case of Billie Holiday and "Strange Fruit"|publikasjon=Cardozo Studies in Law and Literature|doi=10.2307/27670205|url=https://www.jstor.org/stable/27670205|dato=1999|fornavn=David|etternavn=Margolick|serie=1|bind=11|sider=91–109|issn=1043-1500|besøksdato=2024-10-19}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel="Strange Fruit": Music between Violence and Death|publikasjon=The Journal of Aesthetics and Art Criticism|url=https://www.jstor.org/stable/23597541|dato=2013|fornavn=John M.|etternavn=Carvalho|serie=1|bind=71|sider=111–119|issn=0021-8529|besøksdato=2024-10-19}}</ref> Hun fremførte sangen første gang på Cafe Society, [[Greenwich Village]] i New York der hun arbeidet på den tiden.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Politics of Café Society|publikasjon=The Journal of American History|doi=10.2307/2568086|url=https://www.jstor.org/stable/2568086|dato=1998|fornavn=David W.|etternavn=Stowe|serie=4|bind=84|sider=1384–1406|issn=0021-8723|besøksdato=2024-10-19}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of Strange Fruit: Billie Holiday, Café Society, and an Early Cry for Civil Rights|publikasjon=African American Review|doi=10.2307/1512371|url=http://www.jstor.org/stable/1512371?origin=crossref|dato=2003|fornavn=Douglas Henry|etternavn=Daniels|serie=1|bind=37|sider=154–155|issn=1062-4783|besøksdato=2024-10-19}}</ref> 

I 1946 medvirket hun i filmen ''New Orleans'' og i 1958 i fjernsynsprogrammet ''Sound of Jazz.'' I 1954 turnerte hun i Europa.<ref name=":3" /> 7. februar 1954 holdt Billie Holiday konsert i [[Colosseum kino]] i [[Oslo]], hun var da tydelig redusert.<ref>[http://fakten-uber.de/colosseum_(kino) ''Fakten über Colloseum Kino] {{Wayback|url=http://fakten-uber.de/colosseum_%28kino%29 |date=20141101102528 }}, fakten-uber.de</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092507139|tittel=Jazz i Norge|forlag=Gyldendal|isbn=8205081573|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1975}}</ref>

Hun har hatt betydelig innflytelse på vokaljazzens utvikling. Holiday bidro sammen med flere samtidige musikere til at jazzen beveget seg fra å være underholdnings- og funksjonsmusikk, til å bli en egen kunstform. I 1991 ble hun posthumt valgt inn i [[Blues Hall of Fame]]. I 2011 ble hun innvotert i [[National Women's Hall of Fame]].