Redigerer Biller (avsnitt)

== Utseende ==
Billene varierer stort i både størrelse og utseende. Størrelsen kan være mellom 0,3&nbsp;mm og 18&nbsp;cm.  [[Europa]]s minste bille, ''Baranowskiella ehnstromi'', ble funnet i [[Eikesdalen]] i [[Møre og Romsdal]] sommeren 2000. [Andersen, 2003]

[[Hudskjelett]]et er vanligvis kraftig [[kitin]]isert (hardt), mens dekkvingene er bløte hos noen grupper, som i familien [[bløtvinger]] (Cantharidae). Kroppen kan ha mange farger. Brune og svarte varianter er de vanligste, men det finnes fargerike arter som kler seg i både rødt, blått og grønt. Noen fremstår som metalliske og skinnende blanke, en «farge» som oppstår ved lysbrytning. Mønster i farger forekommer. Overflaten av hudskjelettet har ofte et mønster eller skulptur, og tekstur preget av punkter og forhøyninger eller riller og punktrader. De fleste er nakne eller sparsomt hårete, men sterkt hårete arter forekommer også.

Hodet har bitende munndeler med velutviklede, noen ganger svært store overkjever (mandibler). Det er to par palper (munnfølere), kalt labial- og maksillarpalper. Reduserte munndeler forekommer ganske sjelden hos biller fordi de aller fleste artene tar næring til seg som voksne. Fasettøynene er vanligvis velutviklede, men sjelden påfallende store, punktøyne (ocelli) i pannen finnes hos noen grupper. Antennene er veltuviklede, men kan variere sterkt i formen fra lange og trådformede til korte og kølleformede. Ikke sjelden er noen ledd bladformede eller har lange vedheng.

På [[thorax]] er den fremre ryggplaten ([[pronotum]]) dominerende, normalt dekker denne sammen med fremre del av dekkvingene hele thorax. Scutellum er vanligvis synlig som en liten trekant mellom pronotum og roten av dekkvingene. På undersiden dekkes thorax av harde side- og bukplater.
Det forreste vingeparet er beskyttende (harde) dekkvinger (''elytra''), og brukes ikke til å fly med. Bakvingene derimot, er oftest flygefunksjonelle og finnes under de harde dekkvingene. Disse finner man hos de fleste artene, mens enkelte har sammenvokste dekkvinger og derfor mangler evnen til å fly. Hos noen grupper, særlig den artsrike familien [[kortvinger]] (Staphylinidae) er dekkvingene forkortet og dekker bare den bakre delen av thorax. Hos de fleste biller er også hele eller nesten hele bakkroppen dekket av dekkvingene. Ganske sjelden (blant annet hos noen [[verftsbiller]], Lymexylidae) kan dekkvingene være svært reduserte. Hos noen grupper er hannene "normalt" utviklede, mens hunnene forblir larvelignende hele livet ([[neoteni]]).

[[Bein (insekt)|Beina]] varierer fra mer åre- (padleåre-) lignende hos noen vannlevende biller som [[vannkalver]], til lange og smidige løpebein hos de landlevende artene, som eksempelvis [[løpebiller|løpebillene]]. Andre har bein som egner seg spesielt godt til graving, som hos [[åtselgravere]] og [[tordivler]]. Hofte (coxa), hoftering (trochanter), lår (femur) og legg (tibia) er velutviklede, mens føttene (tarsus) av og til kan være reduserte.
Bakkroppen har harde bukplater, mens ryggplatene (tergitter) oftest er mer eller mindre tynne og membranøse i de gruppene der bakkroppen er dekket av dekkvingene. De fleste biller har ikke påfallende ytre kjønnsorganer, men det er ikke uvanlig at kjønnene har tydelig forskjellig utseende.