Redigerer Bilderbogen (avsnitt)

== Historikk ==
Bildearkene hadde sin opprinnelse i de masseproduserte [[ettbladstrykk]]ene og illustrerte [[flygeblad]]ene fra 1400- og 1500-tallet. Disse ble først og hovedsakelig laget som [[tresnitt]], seinere også som finere [[kobberstikk]], og var ofte [[kolorering|håndkolorert]]. Tidlig på 1800-tallet ble dessuten [[litografi]]teknikken tatt i bruk. Metoden tillot store opplag, og etter hvert også godt trykk i farger. ''Bilderbogen'' ble produsert ved i alt 300 [[trykkeri]]er over hele Europa, hvorav de franske i Épinal, tyske i den nordtyske byen Neuruppin, [[Augsburg]], [[Nürnberg]], [[München]], [[Berlin]] og andre steder, samt i [[Moskva]], utmerket seg spesielt. Som eksempel på produksjonen kan nevnes at firmaet Gustav Kühn i Neuruppin i 1832 produserte over én million bilder som ble spredt over store deler av Nord-Europa. ''Münchener Bilderbogen'' var en serie, ofte [[tegneserie]]liknende bildeark utgitt av Verlag Braun & Schneider i [[München]] fra 1848 til 1905. I alt omkring 1200 trykk og 50 årganger ble produsert. De omfattet blant annet tegneseiene til [[Wilhelm Busch]].

Denne formen for folkelig massekunst ble på slutten av 1800-tallet utkonkurrert av oljetrykk og [[kulørt presse|illustrerte underholdningsblader]]. Oljetrykk var  litografiske reproduksjoner trykt i mange farger på lerret eller papir med preg som siden ble lakkert. De ble masseprodusert og solgt fra 1850- til 1930-tallet.

I dag er slike plansjer og bildetrykk blitt [[samlerobjekt]]er som ofte selges på [[auksjon]]er og [[loppemarked]]er. I glansdagene var dette billige trykk beregnet på et bredt publikum som ikke hadde råd til originalkunst. Bildene ble brukt både som dekorativ [[kunst]] til å ha på veggen og til [[undervisning]]; det siste gjaldt for eksempel [[ABC]]-bilder, trykk med [[eventyr]] og [[moral]]iserende motiver. På tross av opprinnelig store [[Opplag (trykk)|opplag]], er det i dag forholdsvis få ''Bilderbogen'' igjen. Bildeark er også kommet med i museumssamlinger.

=== Kistebilder i Norden ===
:''Se egen artikkel om [[Kistebrev]]''
Også i [[Danmark]] og [[Sverige]] var det på 1700- og 1800-tallet trykkerier som lagde liknende billige, folkelige ettbladstrykk. Disse blir kalt ''kistebilleder'' på dansk, [[kistebrev]] på norsk og kistbrev på svensk. Trykkene fikk navn etter skikken å lime dem fast under lokket på folks kleskister. Etter hvert ble det også vanlig å bruke slike bilder som veggdekor, ikke minst til jul. Kistebrevene var vanligvis grovt utførte tresnitt, gjerne fargelagt for hånd. Trykkene viste ofte lokalt tilpassede varianter eller kopier av internasjonale motiver, særlig religiøse, men også tidsaktuelle kommentarer eller historiske framstillinger. Utbredelsen av kistebrev i [[Norge]] skal ikke ha vært like stor som i Danmark og Sverige der det var en egen produksjon og de stedvis skal ha vært svært populære.

=== Russiske lubki ===
I Russland ble tilsvarende bildetrykk kalt [[lubok]] (''lubki'' i flertall). Tradisjonen med disse varte fra 1600- til 1900-tallet.