Redigerer Big Crunch (avsnitt)

== Oversikt ==
Hvis tiltrekningen fra all [[materie]] på grunn av [[gravitasjon]] i vår observerbare horisont er stor nok, vil universets ekspansjon etter hvert reversere. Dersom det ikke er noen [[kosmologisk konstant]], skjer dette når [[massetetthet]]en i universet overstiger [[den kritiske massetettheten]]. Siden [[entropi]]en fortsetter å øke når universet trekker seg sammen, blir sammentrekningen forskjellig fra hvis man simpelthen reverserer tiden i utvidelsesfasen. Det tidlige univers var svært ensartet, men det sammenfallende univers vil ha lokale tettområder. Til slutt kollapser all materie i sorte hull, som vil slå seg sammen med hverandre til ett stort sort hull, som er singulariteten i Big Crunch.

Eksperimentelle data som bruker [[supernova]]er som [[standard-lyskilder]] og den detaljerte oversikten over den [[kosmiske bakgrunnsstrålingen]]) har vist at utvidelsen av universet ikke saktner på grunn av gravitasjonseffekter, men heller [[akselererer]]. Siden man vet lite om hvordan den [[mørk energi|mørke energien]] driver akselerasjonen, er det fortsatt mulig at akselerasjonen en gang vil bytte fortegn og få universet til å kollapse..<ref>Y Wang, J M Kratochvil, A Linde, and M Shmakova, ''Current Observational Constraints on Cosmic Doomsday''. JCAP 0412 (2004) 006, [http://arxiv.org/abs/astro-ph/0409264 astro-ph/0409264]</ref>