Redigerer
Bhutan
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Naturgeografi == [[Fil:Bhutan topo en.jpg|thumb|left|Topografisk kart over Bhutan.]] Bhutan er et fjelland i sørskråningen av [[Himalaya]]. Den overveiende delen av landet er et alpint platå som går fra ca. 4 000 moh. og høyere. Landets høyeste fjell er [[Kula Kangri]] (7 554 moh.) og [[Gangker Punsum]] (7 570 moh.). === Klima === Nordøstlige vinder opp til [[kuling]] styrke som drønner ned gjennom fjellpassene skal være opphav til navnet ''Druk Yul'', Tordendrakens rike. Landet har tre distinkte klimasoner: * De høye Himalaya-nære nordlige (særlig nordvestlige) delene av landet har et arktisk klima, med julitemperatur opp til 5 °C, og lite nedbør. * En temperert sone, hvor blant annet hovedstaden [[Thimpu]] ligger, med høyder mellom 2 000 og 4 000 moh. Varm sommer, nattefrost om vinteren. [[Monsun]]regn, 600–1400 mm nedbør årlig. Temperaturer mellom 15 °C og 26 °C i juni-september; fra −4 °C opp til 16 °C i januar. * En tropisk sone i lavland og skråninger opp til 2 000 moh. lengst sør i landet, ca. 50 km bred. Lang, varm og våt sommer, kort og tørr vinter. Sommermonsun og inntil 2 500 mm nedbør årlig. Angivelig nedbørsrekord ca. 7 800 mm. Temperaturer mellom 15 °C og 30 °C året rundt, noen ganger opp mot 40 °C om sommeren. [[Fil:Glacial lakes, Bhutan.jpg|thumb|left|Isbresjøer i Bhutan{{Byline|NASA}}]] === Vann === I dalene som går fra nord til sør i landet, renner flere elver som har sitt utløp i [[Brahmaputra]] i India, den mektige elva som til slutt munner ut i [[Bengalbukta]]. [[Vannkraft]] regnes som Bhutans største naturressurs, og man regner med at krafteksport etterhvert vil gi landet et etterlengtet overskudd i utenrikshandelen.<ref>[http://www.hydrosphere.com/projects/environmental_quality/bhutan.htm Kart over vannkraftanlegg] {{Wayback|url=http://www.hydrosphere.com/projects/environmental_quality/bhutan.htm |date=20050507201218 }} fra hydrosphere.com</ref><ref>[http://www.bloomberg.com/news/articles/2015-03-23/bhutan-wants-a-kickstarter-deal-from-wall-street-to-protect-its-massive-water-supply Bhutan Wants a Kickstarter Deal From Wall Street to Protect Its Massive Water Supply]; Bloomberg Business; 23. mars 2015</ref> Breene i de alpine nordområdene er en viktig kilde for vannforsyningen i Bhutan, og er årsak til sesongvariasjonen i vannføring og vannkraftproduksjonen.<ref>[http://www.raonline.ch/pages/bt/visin/bt_map02e.html Kart over breer og bresjøer] fra RAO Online</ref> Breene er også en potensiell miljøkatastrofe, idet global oppvarmning - kombinert med monsunregnet - kan føre til enorme vannmengder, flom, store ødeleggelser og tap av menneskeliv langs Brahmaputras folkerike elvesletter. Bhutan har fem vassdrag: * '''Nyera Ama Chhu''' er en liten elv lengst øst, uten vesentlige sideelver. * '''Drangme Chhu''' er den østligste av de store vassdragene, med sideelvene '''Kuri Chhu''' og '''Kulong Chu'''. Flere av sideelvene har sitt opphav nord og nordvest for Bhutan. Den møter de store elvene '''Mangde Chhu''' (i [[Trongsa]]dalen) og '''Bumthang Chhu''' i lavlandet nær den indiske grensen. Disse tre elvene dekker mer enn halve landet. Den samlede elven kalles '''Manas Chhu''' på sin vei inn i India. * '''Puna Tsang Chhu''' – også kalt ''Sankosh'' – har sitt utspring fra bre-elvene '''Mo Chhu''' og '''Pho Chhu''' i [[Gasa]] i det nordvestre Bhutan, og er 320 km lang. * '''Wang Chhu'''s kilder er i Tibet, og sideelvene går gjennom de sentrale vestlige dalførene '''Ha Chhu''' i [[Haa]]dalen, '''Pa Chhu''' forbi [[Paro]] og '''Thim Chhu''' forbi [[Thimpu]]. Wang Chhu er den tidligst regulerte og mest omfattende regulerte av elvene. * '''Amo Chhu''' – eller ''Torsa Chhu'' lenger sør – er det minste av vassdragene. Fra kilder i Tibet renner den gjennom [[Chumbi]]dalen vest i landet, forbi [[Phuentsholing]]. Navneleddet ''Chhu'' betyr elv. [[Fil:GangkharPuensum3.jpg|thumb|right|[[Gangkhar Puensum]]]] === Planteliv === Bhutan har stor artsrikdom, og mange arter som er særegne for landet. I alt er 5 000 ulike plantearter registrert.<ref>Om en norsk/internasjonal botanisk forskningsreise til Bhutan, se {{kilde www |url=http://www.uib.no/bot/qeprg/bhutan.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2005-09-13 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20051025074202/http://www.uib.no/bot/qeprg/bhutan.htm |arkivdato=2005-10-25 }}</ref> Det er et mål for myndighetene å bevare 60 % av landet skogkledt. En skogkartlegging i 2005 dokumenterte at skogdekningen i dag er 64 %. 26 % av landet er vernet som [[nasjonalparker i Bhutan|nasjonalparker]] og andre vernekategorier.<ref>[http://www.raonline.ch/pages/bt/visin/bt_map02b.html kart over verneområder]</ref> 300 ulike medisinplanter er kjent, og tibetanerne kaller landet ''Lho Jong Men Jong'', «det sydlige landet med legeurter». Bhutan har et unikt genetisk materiale for den som arbeider med plantekultur. Bortimot 170 plantearter er innført til Europa, blant annet ville slektninger av kulturplanter som [[jordbær]], [[kirsebær]] og [[Epleslekten|epler]]. Bhutan har 50 arter [[rhododendron]], flere enn noe annet land, og ca. 600 ulike [[orkide]]arter. * Det tropiske lavlandet har fuktig monsunskog med [[hamp]], saltre, skruepalmer, [[bambus|kjempebambus]] og [[banan]]trær. Hamp brukes tradisjonelt som grisefor, i tillegg til som tau og i tekstiler. * I den tempererte sonen vokser blant annet [[Granslekten|gran]], skarntyde, sypresser, [[tårefuru]] og [[einer]]. * I den alpine sonen vokser rhododendron, gress og urter. Stor valmuesøster (''[[Meconopsis grandis]]'') er Bhutans nasjonalblomst.<ref>{{Kilde www |url=http://www.windhorsetours.com/bhutan/national_symbols.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-02-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080214003826/http://www.windhorsetours.com/bhutan/national_symbols.php |arkivdato=2008-02-14 |url-status=død }}</ref> Bhutans nasjonaltre er [[tåresypress]] som utnyttes både som tømmer og til røkelse og massasjeolje. === Dyreliv === [[Fil:RedPanda.jpg|thumb|[[Rødpanda]]]] I Bhutan er det registrert 165 pattedyrarter. Noen av artene er særegne for landet og regionen, slik som «nasjonaldyret» [[takin]]. Takin ser ut som en krysning mellom en gnu og en moskushjort. Takin lever i de alpine områdene nordvest og nordøst i landet. [[Kragebjørn]] og [[rødpanda]] er karakterarter, sammen med [[Sambarhjort|sambar]], landets største hjortedyr og [[indiamuntjak]], kjent som «den bjeffende hjorten».{{Tr}} Andre karakteristiske dyrearter er [[rhesusape]]r, langurer, spesielt ''Golden Langur'' (''Trachypithecus geei''), som bare lever i Bhutan og i tilsvarende biotoper sør for den indiske grensen. Den gyldne languren særpreges – ikke uventet – av dens gyldne pels, og den lever i skogområdene i det sydlig-sentrale Bhutan, mellom elvene Puna Tsang Chhu og Manas-elvene. [[Asiatisk elefant|Elefanter]] og [[tiger|tigre]] finnes flere steder, men særlig i [[Nasjonalparker i Bhutan|Royal Manas National Park]]. [[Snøleopard]]en lever i høytliggende områder, men følger etter sitt favorittbyttedyr [[blåsau]] til lavereliggende områder om vinteren. === Fugler === Til nå er 675 fuglearter registrert i Bhutan. Blant de mest kjente er [[svarthalstrane]] (''Grus nigricollis''), en trekkfugl som spiller en betydelig rolle i bhutansk folklore; [[keiserhegre]] (''Ardea insignis''), som omtales som en av verdens femti mest sjeldne fugler; og [[båndhavørn]] (''Haliaeetus leucoryphus'').
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 7 skjulte kategorier:
Kategori:27°N
Kategori:90°Ø
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon