Redigerer Bevere (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:American Beaver.jpg|miniatyr|venstre|[[Amerikansk bever]] (''C. canadensis''))]]
Bevere er semiakvatiske [[pattedyr]] som trives i et [[temperert klima]], der de er kjent som «naturens iherdige tømmerhoggere og [[beverdemning|dambyggere]]». De er ypperlige svømmere og tilbringer omtrent like mye tid i vann som på land.

I [[Canada]] regner man med at beverdammene normalt er {{nowrap|10–100 m}} lange, og bare sjelden opp mot {{nowrap|500 m}}. En beverdam i [[Jeffersonelva]] i [[Montana]], [[USA]], ble lenge regnet som verdens største. Den var 643 meter lang, over 3 meter høy på midten og 6 meter bred i bunnen. Langt sør i [[Wood Buffalo nasjonalpark]] i [[Alberta]] ble det imidlertid ved en tilfeldighet i 2007 oppdaget, av forskere som studerte satellittbilder fra [[Google Earth]], en beverdam på hele {{nowrap|850 m}}. Den regnes nå som verdens største beverdam, og kan ha vært under konstruksjon fra rundt 1975 og framover. Området ligger imidlertid så avsides til, at folk ikke tok seg fram dit (til fots) før i 2014.<ref name="Collman (2014)"/><ref name="Tonstad (2011)"/> 

Bevere er relativt store og veier normalt omkring 15–25 kg (typisk 18–22 kg), selv om det av og til registreres bevere på 30 kg og mer. Den største som noen gang er fanget var en gammel og fet amerikansk beverhann som veide 50 kg og ble fanget i 1921 av Vernon Bailey i Iron River, [[Wisconsin]].<ref name="Jackson (1961)"/> Siden det ikke finnes dokumentasjon kan nok vekten diskuteres, men kjempebeveren har blitt gjengitt i en rekke litterære kilder opp gjennom årene, om enn alle som én av sekundær art. Ellers er norgesrekorden på 34 kg fra 2017 godt dokumentert.<ref name="Langseth (2017)"/> Den eurasiske beveren varierer mindre i størrelse enn den amerikanske, gjennom at den sjelden veier mindre enn 17 kg. Bevere kan være neddykket i 15 minutter, og svømme mer enn 750 meter før den trenger påfyll av luft, men det typiske dykket varer gjerne bare omkring 30 sekunder og går kun til omkring 1 meters dyp.

Kroppen er dekket av tykk, vanntett [[pels]] som består av lange dekkhår og tett isolerende underull. Øynene er dekket av ei blinkhinne når dyret svømmer neddykket, samtidig som ører og nesebor lukkes av en spesiell muskulatur. Bakbena er kraftige og har svømmehud mellom tærne. Forbena, derimot, ligner [[menneske]]lige hender. De brukes med stor dyktighet og presisjon til å utføre en rekke forskjellige oppgaver. Beveren har også en flat og meget muskuløs hale, som den aktivt bruker til å varsle om fare gjennom å slå med den i vannflaten.

Bevere lever i små familiegrupper og er territoriale. I forbindelse med dammer konstruerer beveren ei [[beverhytte]], enten på bredden eller ute i vannet, der inngangene (det er minst to av dem) ligger under vann. Beverhytta kan være opptil {{nowrap|7 m}} i diameter og inndelt i to rom. Beveren kan også grave ut boligen i skrenter og lignende.