Redigerer Betongplattform (avsnitt)

== Dimensjonering ==
De norske betongplattformene er dimensjonert etter grensetilstandsmetoden, som er definerte tilstander der en konstruksjon eller et konstruksjonselement er på grensen til å være uegnet eller ikke tilfredsstiller de krav som settes. Oftest brukes fire grensetilstander: [[bruksgrensetilstand]]ene, [[bruddgrensetilstand]]ene, [[utmattingsgrensetilstand]]ene og [[ulykkesgrensetilstand]]ene. Konstruksjoner og konstruksjonselementer skal kontrolleres i alle fire grensetilstandene, før en kan bekrefte at de er egnet for bruk. Alle betongplattformene er dimensjonert etter Norsk Standard NS3473, men i litt forskjellige utgaver av standarden. I tillegg ble det brukt [[Oljedirektoratet]]s forskrifter om bærende konstruksjoner.

Understellet består av [[Armering|armerte]] betongkonstruksjoner, typisk med:
* Portlandcement med en høy styrke.
* Betongen er satt sammen av [[sand]], kjemikaler som akselererende eller redarderende tilsettingstoffer for å kontrollere størkningshastigheten.
* Stålarmering for å ta opp strekklaster i konstruksjonen.
* [[Spennarmering]] for å få trykk i utsatte konstruksjonsdeler.
* Det er brukt store mengder ventiler og rørsystemer.
* Mange innstøping til ulike formål.

Betongkonstruksjonene er bygget i størst mulig grad med sirkulære konstruksjonselementer. Det er for å få en god kraftgang med små [[Spenningskonsentrasjon|spenningskonsentrasjoner]], men også for å redusere [[Bølgelaster|bølgelastene]]. Betongkonstruksjonene er storvolumkonstruksjoner og at de pådrar seg store bølgelaster. Bølgelaster bestemmes oftest ved hjelp av analyser med potensialteori eller ved modellforsøk. I analyser brukes panelmetoder eller kilde-sluk-metoder. Væsketrykket beregnes for hver del og summeres opp over alle panelene eller kildene. For en flytende betongkonstruksjon som beveger seg gjøres analysene typisk i to trinn. Først beregnes lastene som om legemet ble holdt fast - eksitasjonslaster. Så beregnes tilleggslastene  ved at en lar legemet bevege seg i bølgeperioden. Lastene uttrykkes som tilleggsmasse eller virtuell masse, samt dempningslaster og fjærlaster. Disse bidragene kan en så normalt summere sammen. Ikke alt lar seg fastsette nøyaktig analytisk, og en må gjøre modellforsøk.

De første betongkonstruksjonene ble bygget med en plate under, som ble satt på havbunnen. På grunn av [[havstrømmer]] fikk en [[erosjon]] ved siden av og underfundamentet. Det ga laster fundamentet ikke var dimensjonert for og oppsprrekking av undersiden. Nyere plattformer er utstyrt med skjørt. Vekten av plattformene og dynamiske bevegelser tas da delvis opp av skjørtene (som spissmotstand og friksjon) og delvis av bæreevnen til bunnplata. For å holde kontroll på lastfordelingen er det satt inn trykkmålere som måler jordtrykk og poretrykk.