Redigerer Bertolt Brecht (avsnitt)

== Liv og verk ==
Under [[første verdenskrig]] ble Brecht mobilisert som sanitetssoldat.<ref name=":0" /> Han avsluttet ikke medisinstudiet,<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/Biografie/bertolt-brecht|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie|besøksdato=2021-08-26|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref> men skreiv sitt første teaterstykke, ''Baal,'' i 1918.{{tr}} I 1920 ble han [[dramaturg]] ved Kammerspiele i München.{{tr}} I 1922 giftet han seg med Marianne Zoff.{{tr}} I 1924 slo han seg ned i Berlin, samarbeidet med Piscator, [[Kurt Weill]] med mange flere.{{tr}} I 1928 inngikk han et nytt ekteskap med skuespillerinna [[Helene Weigel]].{{tr}}  

Brecht skrev blant annet teksten til stykket [[Tolvskillingsoperaen]] (''Dreigroschenoper'').<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Three Penny Opera (1963) - IMDb|url=https://www.imdb.com/title/tt0055932/|språk=en-US|besøksdato=2021-08-26}}</ref> Han utviklet en ny teaterteknikk kalt [[episk teater]] (''Episches Theater'').<ref>{{Kilde www|url=http://deutsch.hajer.com/oberstufe/gattungen/drama/episches-theater|tittel=Episches Theater - Deutsch|besøksdato=2021-08-31|verk=deutsch.hajer.com}}</ref> I 1933 måtte han rømme landet og begynte en lang periode i eksil i [[Danmark]], [[Sverige]], [[Finland]] og til slutt [[USA]], der han i oktober 1947 ble innkalt til å møte for [[Mccarthyisme|Komiteen for uamerikansk virksomhet]]. Som bevis for kommunistsympatier brukte kongressmennene utsnitt av dikt og skuespill han hadde skrevet. I høringene uttalte Brecht imidlertid at han aldri hadde vært medlem av noe kommunistparti. Han forlot landet 31. oktober 1947.<ref>{{Kilde www|url=http://www.usc.edu/libraries/archives/arc/libraries/feuchtwanger/exhibits/Brecht/HUAC.html|tittel=Brecht's Appearance Before the HUAC|besøksdato=2021-09-02|dato=2009-07-19|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2009-07-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090719134730/http://www.usc.edu/libraries/archives/arc/libraries/feuchtwanger/exhibits/Brecht/HUAC.html|url-status=yes}}</ref> 

Han slo seg først ned i [[Zürich]], men ble nektet permanent opphold både i Sveits og [[Vest-Tyskland]].{{tr}} Han pendlet mellom [[Øst-Berlin]] og Sveits.{{tr}} Etter å ha skaffet seg østerriksk statsborgerskap, slo han seg ned i DDR for godt høsten 1949.{{tr}} I Berlin ble et helt teater stilt til hans disposisjon, og [[Berliner Ensemble]] ble grunnlagt.{{tr}} Åpningsforestillingen var ''Puntila og tjeneren hans, Matti'' den 8. november 1949.{{tr}} Oppstanden i 1953 førte ikke til at han brøt med DDRs regime.{{tr}} 26. mai 1955 mottok han [[Stalins Fredspris]] i Moskva.{{tr}}

Brecht fikk i 1944 en sønn med forfatteren [[Ruth Berlau]]. Gutten som ble kalt Michel døde få dager etter fødselen i USA.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fembio.org/biographie.php/frau/biographie/ruth-berlau/|tittel=Ruth Berlau|besøksdato=2021-08-25|språk=de|verk=www.fembio.org}}</ref> Han døde selv av hjerteinfarkt 14. august 1956.<ref>{{Kilde www|url=https://www.literaturportal-bayern.de/autorinnen-autoren?task=lpbauthor.default&pnd=118514768|tittel=Bertolt Brecht|besøksdato=2021-08-26|språk=de-de|verk=www.literaturportal-bayern.de}}</ref>