Redigerer Bertha Benz (avsnitt)

== Oppvekst og ekteskapsinngåelse ==
[[Fil:Bertha_Benz_at_the_age_of_18.jpg|miniatyr|Bertha Benz fotografert som attenåring, rundt 1867]]
Cäcilie Bertha Ringer kom fra en velstående familie i [[Pforzheim]] i [[Storhertugdømmet Baden]].

To år før hun giftet seg med Carl Benz investerte hun en del av medgiften sin i en fabrikk han eide, som produserte jernkonstruksjoner og som slet med økonomien.<ref name=":0">{{Cite web|title=Bertha Benz Hits the Road, 125 Years Ago – History in the Headlines|url=http://www.history.com/news/bertha-benz-hits-the-road-125-years-ago|website=HISTORY.com|access-date=2015-10-13|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20150924041731/http://www.history.com/news/bertha-benz-hits-the-road-125-years-ago|archive-date=2015-09-24}}</ref> Som ugift kvinne hadde hun anledning til å råde over sine egne penger på denne måten; i henhold til tysk lov mistet hun den råderetten i det hun giftet seg med Benz.<ref>{{cite web|url=http://www.cicero.de/kapital/bertha-benz-die-erste-frau-am-steuer/41482|title=Bertha Benz: die erste Frau am Steuer|trans-title=Bertha Benz: the first woman at the wheel|author=Angela Elis|publisher=Cicero|access-date=1. januar 2011}}</ref> Ekteskapet ble inngått 20. juli 1872. Han startet deretter en ny fabrikk, [[Carl Benz#Benz & Cie. and the Benz Patent Motorwagen|Benz & Cie]], og han fortsatte å bruke medgiften hennes til å finansiere virksomheten sin.{{cn|date=August 2021}}

I desember 1885 sluttførte Carl arbeidet med den første hesteløse vognen. Bertha var testsjåfør, og hun bidro til å designe motorvognen ved å tilføre flere nye elementer. Isolerte ledninger var hennes idé, det samme var bruken av lærklosser på bremsene som sikkerhetsforanstaltning dersom bremseklossene av tre gikk i stykker. Hun hadde også ideen til blant annet hvordan brenselet skulle tilføres motoren; Carl bearbeidet bare ideen hennes videre. Også økonomisk spilte Bertha en avgjørende rolle i utviklingen av kjøretøyet. Etter dagens lovgivning ville hun hatt status som oppfinner og opphaver, men i sin samtid hadde hun som gift kvinne ingen rettigheter overhodet.<ref>"Frauen in der Geschichte des Rechts&nbsp;— Von der Frühen Neuzeit bis zum Gegenwart", Ute Gerhard e.a., Beck'se Verlagsbuchhandlung, München 1997, {{ISBN|3-406-42866-5}}, Pag 464</ref>

Ekteparet fikk fem barn; Eugen (1873–1958), Richard (1874–1955), Clara (1877–1968), Thilde (1882–1974) og Ellen (1890–1973).