Redigerer
Bernt Anker
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Biografi == {{Se også|Anker (slekt)}} Bernt Ankers oldefar ''Erich Olsen Ancher'' var født i [[Göteborg]] og slo seg ned som kjøpmann i Christiania i 1660-årene. Sønnen Bernt Ancher ble sogneprest i [[Land (landskap)|Land]], og sønnesønnen [[Christian Ancher]] fulgte i sin farfars fotspor og ble handelsmann i Christiania, hvor han slo seg opp som skipsreder og trelasteksportør. Da Bernt Anker ble født, eide faren 50 skip og var en av byens største trelasthandlere. Bernt Anker fikk en god utdannelse etter tidens standard. Etter at skolegangen var avsluttet, reiste han sammen med sine brødre i flere år rundt i [[Europa]], og han lærte seg til sammen sju språk. Da Anker var 21 år, overtok han handelshuset sammen med sin mor, som var blitt enke, og sine to brødre, [[Peder Anker|Peder]] og [[Jess Anker|Jess]]. Den eldste av brødrene, Iver Ancher, døde ugift i 1772 uten å ha spilt noen rolle i familiebedriften. 26 år gammel giftet Bernt Anker seg med den ti år eldre [[Mathia Collett]]. Hun var enke etter [[Morten Leuch]] og var en av Christianias rikeste kvinner. Med sin nyervervede kapital kunne Bernt Anker kjøpe ut resten av familien fra handelshuset og bli eneeier. I 1778 lyktes Bernt Anker og hans brødre og fettere å bli tatt opp i adelsstanden ved å påstå at familien stammet fra en utdødd svensk adelsslekt ved navn Anckar (som hadde blitt adlet i 1625 og som døde ut i 1645). Dette skjedde ikke gjennom [[adling]] av den norske slekten, men gjennom [[naturalisering]] på grunnlag av påstandene om at familien tilhørte den svenske adelsslekten Anckar. Familiens avstamning fra Anckar-slekten var imidlertid ansett som høyst tvilsom også i samtiden og ble avslørt som en forfalskning av [[Alf Collett]] i ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'' i 1889, da han fant rettsreferater fra 1666 som viste at Bernt Ankers oldefar «Erich Anchersen, en fattig fremmed Karl af Lübeck» ble funnet skyldig i tollsvik.<ref>Collett, Alf: «Gaarde Mandtal udi Christiania». Personalhistorisk Tidsskrift, Kjøbenhavn 1889, s. 197-198</ref> Erich Anckersen var sønn av en smed og beskrives i samtidige kilder som Lübeck-kjøpmannen Peter Bahrums [[Tjener (person)|tjener]].<ref>[[Lars Roede]], ''[http://www.trykksakdesign.no/pdf/bokerOgHefter/To%20garder%20Bogstad.pdf To gårder – to brødre. Mye om Frogner og litt om Bogstad]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}'', Bogstad Stiftelse, 2010. ISBN 978-82-92865-03-3</ref> Da den norske familien oppnådde naturaliseringen forandret alle familiemedlemmer skrivemåten til ''Anker''. Bernt Anker ble medlem av det prestisjetunge akademiet [[The Royal Society]] i [[London]] 7. november 1782.<ref>http://royalsociety.org/Lists-of-Royal-Society-Fellows-1660-2007/</ref> I hans selvbiografi forteller han at «iblandt de mange Optrin i hans Liv, har intet indgydet ham en helligere Ærefygt, end da Newton’s egenhændige Navn stod skrevet som Medlem, og Bernt Anker deri tegnede sit».<ref>«Bernt Ankers biografi» (1800), i Holck, Per: ''Bernt Ankers forfatterskap'', 2005. Manuskript i Riksarkivet, privatarkivsamlingen.</ref> I 1780 ble han stormester i byens frimurerbevegelse. Han ble kammerherre og mottok [[storkors]] av [[Dannebrogordenen]] etter at han hadde testamentert sin store malerisamling til kongehuset i [[København]]. [[Fil:Matthia Anker.png|thumb|[[Mathia Collett|Mathia Anker]].]] Bernt Anker skrev i løpet av sitt liv flere skuespill som ble oppført i Christiania. Han spilte ofte hovedrollen selv. I 1796 var Anker en blant flere som krevde at Christiania skulle få universitet og nasjonalbank, men disse kravene ble avslått av kongen i [[København]]. I 1805 døde Anker, 58 år gammel, som enkemann og barnløs. [[Paléet]] ble testamentert til staten som kongebolig. [[Katedralskolen i Oslo|Katedralskolen]] fikk [[Paléhagen]] og en boksamling. [[Krigsskolen]] fikk Bernt Ankers personlige boksamling og eiendommen [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 10. Resten av formuen ble plassert i et [[fideikommiss]] som årlig skulle fordele overskuddet blant byens enker, studenter og fattige. Men Bernt Ankers slektninger underslo store summer fra selskapet, som kort tid etter hans død ble slått konkurs.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon