Redigerer Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk (avsnitt)

== Bakgrunn og utvikling ==

Før Bernkonvensjonen ble forfattet, eksisterte kun nasjonale opphavsrettlover, som vanligvis kun gjaldt for arbeider innenfor hver enkelt [[stat]]. Følgelig ville et arbeid publisert i [[London]] av en britisk statsborger være beskyttet av  opphavsrett i [[Storbritannia]], men kunne kopieres og selges av hvem som helst i [[Frankrike]]; likeledes, et arbeide publisert i [[Paris]] av en fransk statsborger ville være beskyttet av opphavsrett i Frankrike, men kunne kopieres og selges av hvem som helst i [[Storbritannia]].

Bernkonvensjonen gikk i fotsporene til [[Pariskonvensjonen]] fra [[1883]], som på samme måte hadde dannet et rammeverk for internasjonal beskyttelse av andre former for [[Immaterialrett|intellektuell eiendom]] som [[patent]]er, [[varemerke]]r og [[industriell design]].

I likhet med Pariskonvensjonen, etablerte Bernkonvensjonen et byrå for å håndtere administrative oppgaver. I [[1893]] ble disse to små byråene slått sammen og ble til United International Bureaux for the Protection of Intellectual Property (best kjent under dets franske akronym BIRPI), lokalisert i Bern. I [[1960]] flyttet BIRPI fra Bern til [[Genève]], for å kunne komme nærmere [[FN]] og andre internasjonale organisasjoner i denne byen, og i 1967 ble BIRPI til [[WIPO]] (the «World Intellectual Property Organization»), som siden [[1974]] er en organisasjon innenfor FN-systemet.

Bernkonvensjonen ble revidert i Paris i [[1896]] og i [[Berlin]] i [[1908]], fullført i Bern i [[1914]], revidert på ny i [[Roma]] i [[1928]], i [[Brussel]] i [[1948]], i [[Stockholm]] i [[1967]] og i Paris i [[1971]], og ble utvidet i [[1979]].