Redigerer Bernhard Ziegler (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
[[Fil:29002-Gauernitz-1955-Schloß-Brück & Sohn Kunstverlag.jpg|thumb|[[Gauernitz slott]]{{byline|fotograf=Brück & Sohn|dato=1955}}]]
Bernhard Ziegler ble født [[10. november]] [[1496]] på [[Gauernitz slott]] utenfor [[Dresden]]. Han tilhørte [[Ziegler (adelsslekt)|slekten Ziegler]] som i det [[14. århundre|fjortende århundre]] ble rike på sølv[[gruvedrift]] i bergområdet [[Erzgebirge]] rundt byen [[Freiberg (Sachsen)|Freiberg]], og ble i det tatt opp i landadelen i [[markgrevskapet Meißen]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = | utgivelsesår = 1899| tittel = Digitalisat Deutsche Adelsgenossenschaft (Utg.): Jahrbuch des Deutschen Adels, bind 3| utgivelsessted = | forlag = Verlag von W. T. Bruer | url = http://dlib.rsl.ru/viewer/01004431111#?page=989 | side = 973 }}</ref> Han var sønn av [[herre]] på Gauernitz og senere [[regent]] i [[Friesland]], Caspar Ziegler († 1515), som i 1479 hadde fått landsbyene Constappel og Gauernitz i [[len]] av kurfyrsten [[Ernst av Sachsen]] og Albrekt markgreve av Meißen og [[landgreve]] av [[Thüringen]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vries, Oebele | utgivelsesår = 1999| tittel = De Heeren van den Raede. Biografieën en groepsportret van de raadsheren van het Hof van Friesland, 1499–1811| utgivelsessted = Hilversum | forlag = Uitgeverij Verloren| url = | side = 194}}</ref> Hans mor var Katharine von Miltitz († e. 1514), søster av [[Karl von Miltitz]], pavelig [[kammerjunker]] og pavelig utsending til Sachsen.

Lite er kjent om barndommen til Ziegler, utover at den antakeligvis ble tilbrakt på hans fødested og slektens stamslott, Gauernitz.

=== Teologisk utdannelse og Cisterciensermunk i Leipzig (1512&ndash;1521) ===
[[Fil:Modell Kloster Altzella 1175.jpg|thumb|Modell av Altzelleklosteret.{{byline|fotograf=Stefan Kühn|dato=2006}}]]
Han nevnes først i skriftlige kilder når Ziegler og hans bror, Caspar Christoph Ziegler († e. 1571), immatrikuleres ved [[Universitetet i Leipzig]] i 1512. I 1521 fullfører han sine teologiske studier med graden [[Magister]], og er i denne forbindelse nevnt som en ordensbror i Bernhardkollegiet. Bernhardkollegiet tilhørte Altzelleklosteret, og var en studieinstitusjon som blant annet tilbød husrom for [[Cistercienserordenen|Cisterciensere]] i [[Leipzig]]. Det er ikke kjent når Ziegler avla sine [[klosterløfter]], men [[Renessansehumanisme|humanisten]] Joachim Camerarius den eldre antyder i begravelsesprekenen som han holdt i Zieglers begravelse at hans foreldre hadde gitt han til klosteret allerede før Ziegler kom til Leipzig for å studere.

=== Hebraisk utdannelse og lærer i Legnica (1521&ndash;1529) ===
[[Fil:Bernhard Ziegler.jpg|thumb|Bernhard Ziegler.{{byline|ukjent|16. århundre|Bernhard Ziegler, kobberstikk, Herzog August Bibliothek, [[Wolfenbüttel]]}}]]
Det var sannsynligvis i Leipzig at Ziegler først ble kjent med [[Martin Luther]] og hans reformatoriske gjerning. Rundt år 1521 ble Ziegler en følger av Luthers lære, til tross for at han forble medlem av Bernhardkollegiet og fra 1525 fikk tittelen Provisor av kollegiet.

Det var rundt denne tiden at Ziegler ble student av den konverterte [[jøde]]n og hebraisten Antonius Margaritha, som underviset i hebraisk ved både Altzelleklosteret og Universitetet i Leipzig. Det var denne tiden som påvirket Zieglers senere virke som hebraist. Antonius Margaritha var ikke vennelig innstilt til sin tidligere religion, og var sannsynligvis en av inspiratorene for Luthers senere [[Antijudaisme|antijødiske]] skrifter. Hvorvidt Margarithas antijødiske holdning, uttalelser og skrifter påvirket Ziegler i hans lære er enda ikke forsket på.

I 1526 anbefalte [[Philipp Melanchthon]] hertug Friedrich II [[Huset Piast|Piast]] av [[Schlesien]] å la Ziegler undervise i teologi ved den nystiftede høyskolen i Legnica. Fra 1526 foreleste da Ziegler ved Universitetet i Legnica sammen med andre [[akademiker]]e og teologer som Valentin Trozendorf, Valentin Krautwald, Conrad Cordatus og Theodor Bibliander.

Ziegler var ikke i Legnica lenge, for i 1529, med støtte fra Martin Luther, ble Ziegler anbefalt som lærer til den nystiftede høyskolen i Ansbach, i markgrevskapet Brandenburg-Ansbach. Ziegler flyttet med sin nærmeste familie til Ansbach samme år.

=== Lærer, Prost og reformasjon i Brandenburg-Ansbach (1529&ndash;1539) ===
Etableringsarbeidet med den nyopprettede høyskolen i Ansbach ble utført av Ziegler sammen med [[gammelgresk|hellenisten]] Vincentius Obsopoeus og [[latin]]isten Christoph Pistor. Ziegler underviste her i både teologi og det hebraiske språk, og ble utnevnt til [[Prost]] for Sankt Gumbertus [[kirkestift]] i Ansbach, den viktigste religiøse institusjonen i markgrevskapet Brandenburg-Ansbach.

Det lokale [[katolsk]]e presteskapet motsatte seg, men til tross for motstand så tvangsinnførte og håndhevet Ziegler [[Protestantisme|protestantisk doktrine]] i Ansbach, med støtte fra den markgrevlige [[kansler]]en Georg Vogler. Ziegler ble også betrodd rollen som [[Superintendent]] og markgrevlig rådgiver med tilsyn av klostere og sognekirker. Ziegler ble også leder for en rådgivende kommisjon for etableringen av en ny kirkeordning. Det kan derfor anslås at en betydelig del av æren for reformasjonen i markgrevskapet Brandenburg-Ansbach kan tilskrives Ziegler.

I begynnelsen av november 1529 får Ziegler sitt første barn, som fødes i huset til humanisten Vincentius Obsopoeus. Barnets navn eller kjønn kjennes ikke.

=== Professorat, doktorgrad og bibeloversettelse i Leipzig (1539&ndash;1544) ===
I 1539, ved starten av den [[Den evangelisk-lutherske kirke|evangelisk-lutherske]] hertugen Henrik IVs (Henrik den Fromme) regjeringenstid i Sachsen, ble den [[augsburgske konfesjon]] innført i [[hertugdømme]]t. Zieglers [[alma mater]], Universitetet i Leipzig skulle reformeres, og han ble på nytt anbefalt til et professorat av [[Philipp Melanchthon]], som professor i hebraisk språk. Den tyske teologen og kirkehistorikeren Hermann Jordan (1878–1922), har spekultert i at Melanchthons anbefaling av Ziegler med en påfølgende relokering til Leipzig var etter ønske fra Luther for å benytte seg av hans hebraiske språkkunskap i den første tyske bibeloversettelsen, også kjent som [[Lutherbibelen]]. Innen 1540 var Ziegler blitt den ledende akademiske eksperten på hebraisk i [[Midt-Tyskland]], og i 1540 og 1541 bistod han [[Martin Luther]] med flere revisjoner av bibelen og oversettelser av det gamle testamente fra hebraisk.

I 1540 begynte Ziegler å forelese på Universitetet i Leipzig innenfor både teologi og hebraistikk. Der ble han skjenket Bernhardkollegiet, hvor han selv hadde bodd som student, som sin prviate residens. Han blir i 1542 omtalt som Provisor av kollegiet. Han blir i 1541 [[Kannik|domherre]] i [[Meissen]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rüling, Johann Ludwig | utgivelsesår = 1839| tittel =Geschichte der Reformation zu Meissen im Jahre 1539 und folgenden Jahren nebst beweisenden und erläuternden Anmerkungen: auch ein Beitrag zur dritten Jubelfrier dieses denkwürdigen Greignisses | utgivelsessted = | forlag = C.F. Klinkicht | url = | side = 109}}</ref> Samme år fullførte han sin [[baccalaureus]] (Bacc. Theol.) og sitt [[lisensiat]] (Lic. Theol), før han i 1543 fullførte sin [[doktorgrad]] i teologi (Dr. theol.). I 1544 mottak han et professorat i teologi ved Universitetet i Leipzig, hvor han besatt rollen som [[Dekan]] for det det teologiske fakultet flere ganger. Han ble, sammen med andre lærde ved fakultetet, betrodd med å fremme den da noe haltende reformasjonen ved unversitetet av hertug [[Moritz av Sachsen]].

=== Teologiske disputter og den osiandriske strid (1544&ndash;1556) ===
Da den [[den schmalkaldiske krig]] utspilte seg, oppholdt Bernhard Ziegler seg på riddergodset Frauendorf, hvor hans bror Caspar Ziegler var herre.

Under sin tid i Leipzig diskuterte Ziegler regelmessig teologiske spørsmål, problemstillinger og kampen om rettferdiggjørelsesdoktrinen som utspant seg i Det tysk-romerske riket på denne tiden. I disputten over den Augsburgske interim, en religionsordning tvunget igjennom av keiser [[Karl V av Det tysk-romerske rike]] på riksdagen i Augsburg 1548 for å stifte fred mellom katolikker og protestanter, etter at protestantene var blitt slått i den schmalkaldiske krig tok Ziegler parti med [[Filippister|Filippistene]].<ref>{{Kilde www  |url = https://snl.no/Augsburgske_interim |tittel = Augsburgske interim |utgiver = [[Store norske leksikon]]}}</ref> [[Eponym]]et Filippister var et samlebegrep for en gruppe teologer som vokste frem fra interne protestantiske lærestridigheter. Betegnelsen peker tilbake på Philipp Melanchthon.

Melanchthon hadde på vegne av hertug Moritz av Sachsen laget et alternativ til [[Leipzig-artiklene]], blant annet hvorledes de kultiske handlinger skulle praktiseres under gudstjenesten. Filippistene aksepterte at man i den protestantiske gudstjeneste beholdt visse liturgiske særegenheter fra den katolske kirke, et standpunkt som ble forsvart av Ziegler i både taler og trykkskrifter. Han talte blant annet tydelig imot avskaffelsen av [[Messe (katolsk)|Den hellige messe]] og [[Ikonoklasme|bildestormen]] i Wittenberg. Dette samsvarer godt med Zieglers filosofi om en forsiktig og skånsom innføring av reformasjonen. Spesielt følte [[gnesiolutheranere]]n [[Nikolaus von Amsdorf]] seg angrepet av Zieglers kommentarer, og skrev minst en [[polemikk]] mot Ziegler.

Fortolkning av bibelvers under [[den osiandriske strid]] ble utkjempet i enda skarpere ordelag. Teologen [[Andreas Osiander]], en tidligere venn av Ziegler, tolket en [[disputas]] som Ziegler holdt i Leipzig 6. juni 1549 og omhandlet temaet gudommelig skapelse, som en forsvarstale for Matthias Lauterwalds [[tese]]r og følgende som et angrep på sin egen person og doktrine. En slik intensjon av Ziegler er ikke blitt bevist, og han nevner heller ikke teologiprofessoren Matthias Lauterwalds fra [[Königsberg]] i sin avhandling. Osiadner svarte med å skrive sin polemikk, «Epistola», som var rettet mot Ziegler, hvor han forsøkte å lede Zieglers uttalelser [[Reductio ad absurdum|ad absurdum]] på grunnlag av motsigende bibelvers.

I senere brever Ziegler skrev til hertug [[Albrecht av Preussen]] fordømmer han Osianders uttalelser som et forsøk på å skade kirkens enhet.

=== Siste år og gravsted (1556) ===
[[Fil:Gedenktafel Paulinerkirche Leipzig.jpg|thumb|Minnetavle som forteller om Paulinerkirkens destruksjon i 1968.<ref>Oversettelse: På denne plass stod Universitetskirken St. Pauli. Bygget som kirke for dominikanerklosteret, var universitetets eiendom fra 1543. Den overlevde alle kriger uskadd. Den 30. mai 1968 ble universitetskirken sprengt. Denne vilkårlige handlingen ble ikke forhindret av byadministrasjonen eller Leipzig Universitet. De motstod ikke presset fra et diktatorisk regime.</ref>{{byline|fotograf=J. Haller|dato=2006}}]]
I 1556 dør Bernhard Ziegler i Leipzig etter en kort tids sykeleie, antakeligvis av [[pest]]. Philipp Melanchthon forespurte Albrekt II. Alcibiades, markgreve av Brandenburg-Kulmbach og nevø til en av Zieglers tidligere velgjører i Ansbach, Georg (den Fromme) av Brandenburg-Ansbach-Kulmbach om å forsørge hans enke og overlevende barn.

Ziegler testamenterte hele sitt teologiske og hebraiske bibliotek til Universitetet i Leipzig.

Han blir begravet i Paulinerkirken i Leipzig, da kjent som Universitetskirken St. Pauli. Paulinerkirken overlevde den allierte bombingen av Leipzig under [[andre verdenskrig]], men den 30. mai 1968 blir minneplaten og monumentet til Bernhard Ziegler i Paulinerkirken destruert da kirken ble sprengt med dynamitt etter en avgjørelse fra kommunistregiment i [[Øst-Tyskland]] og den [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]]-kontrollerte byadministrasjonen.