Redigerer Bernhard Bolzano (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Bernards Bolzanos far var en italiensk kunsthandler fra [[Nesso]] (ved [[Como]] i [[Lombardia]]), hans mor datter av en tysk kjøpmann fra Praha. Hans yngre bror var Praha-legen [[Peter Bolzano]] (1794–1818). I løpet av barndommen ble han sterkt påvirket av familiens religiøsitet. Allerede i ungdommen var han interessert i vitenskapelig og politisk litteratur.
Bolzano avla i 1804 [[Teologi|teologieksamen]] ved [[Karlsuniversitetet|universitetet i Praha]].<ref>{{Bokref|efternamn=Thompson|förnamn=Jan|titel=Wahlström & Widstrands matematiklexikon|år=1991|utgivare=[[Wahlström & Widstrand]]|isbn=91-46-16515-0|sid=49}}</ref> 
===Prest===
Han ble presteviet i 1805. I 1805 ble Bolzano katolsk professor i [[religionsfilosofi]] ved universitetet i Praha. Mellom 1805 og 1819 var han universitetspredikant ved Den hellige frelsers kirke i Praha, hvor prekenene hans påvirket intelligentsiaen i den nasjonale vekkelsens æra. 

I 1819, på julaften, ble han forhindret fra å undervise ved universitetet i Praha ved et dekret fra [[Frans II av Det tysk-romerske rike|keiser Franz I]], og tre uker senere ble han endelig suspendert fra å undervise for sine reformistiske synspunkter og ble tildelt en pensjon på 300 floriner per år. Den opprinnelige lønnen var 800 floriner per år. Noen prestestilling etter dette verket bad ham om eller fikk han.

Som [[teologi|teolog]] var han [[rasjonalisme|rasjonalistisk]] og som filosof tilhenger av [[Gottfried Wilhelm von Leibniz|Leibniz]].

===Matematiker===
Som matematiker publiserte Bolzano noen arbeider vedrørende funksjonsteori, som lenge forble upåaktet, men seinere anerkjent for å være av stor betydning og forløperen til moderne teorier for funksjonen til en [[Reelt tall|reell variabel]].

I sin store ''Wissenschaftslehre 1 – 4'' (1837) behandlet han logiske, kunnskapsteoretiske og psykologiske spørsmål og foregrep dermed flere viktige læresetninger i moderne logikk. Blant annet gjorde han et skarpt skille mellom ideens opplevelse og ideens innhold, som finnes uavhengig av opplevelsen.<ref name="A">Bra Böckers lexikon, 1973</ref>

Som matematiker gjorde han en betydningsfull innsats blant annet med ''Paradoxen des Unendlichen'' (1851) der han i på visse punkt foregrep den teorien som [[Georg Cantor]] (1845–1918) framla om [[transfinite tall]].<ref name="A" />