Redigerer Bern (avsnitt)

== Historie ==
Etter de første bosetningene på [[Engehalbinsel]] nord for Bern under [[La Tène-kulturen|La Tène-tiden]] ble byen i [[1191]] erobret av hertug [[Berthold 5.|Berthold V av Zähringen]]. Ifølge legenden kalte han byen Bern, fordi han skulle ha fanget en bjørn på dette stedet. Mer sannsynlig er imidlertid at Berchthold oppkalte byen til ære for sagnhelten ''Dietrich von bern'', som han beundret (Bern er et gammelt tysk ord for [[Verona]]). Berchthold bygde byen på landtungen i [[Aare]], så den var naturlig beskyttet på tre sider. På den fjerde siden mot land ble det ført opp en bymur med vakttårn. Byens beskyttede plassering muliggjorde en hurtig vekst i retning mot vest.

Etter at Zährunger-slekten døde ut i [[1218]] ble Bern en [[fri riksstad]]. Berns endelige uavhengighet kom med [[slaget ved Dornbühl]] ([[1298]]) og [[Laupenkrigen]] ([[1339]]). I sistnevnte slag fikk Bern støtte fra kantonene [[Uri]], [[Schwyz (kanton)|Schwyz]] og [[Unterwalden]], som Bern hadde dannet forbund med i [[1323]]. I [[1353]] inntrådte Bern som det åttende området i det [[Eidgenossenschaft|gamle edsforbundet]]. Etter en stor bybrann i [[1405]] gjenoppbygde man byen i [[sandstein]] der hvor bygningene tidligere var av tre. Det middelalderlige bybilde som oppsto da er i store trekk bevart til i dag.

I [[1439]] og [[1565]] hadde man to utbrudd av [[pest]] i byen, hvor den siste varte i nesten to år og kostet 5000 bernere livet. Mellom [[1622]] og [[1646]] bygde man ''Grosse Schanze'', som var en forsvarsskanse mot vest. Skansen ble brutt ned mellom [[1834]] og [[1846]] for å gjøre plass til en byutvidelse. Hovedbygningen av [[Berns universitet]] er bygget på de siste restene av skansen.

I det [[18. århundre]] var innbyggertallet svakt fallende, men på midten av 1800-tallet steg befolkningstallet merkbart, og den første sveitsiske forbundssamlings utpekning av Bern som sete for forbundsmyndighetene i [[1848]] forsterket ytterligere befolkningsveksten, som i stor utstrekning skjedde ved vandring fra [[urbanisering|landsby til by]].<ref>Historisches Lexikon der Schweiz, [http://www.hls-dhs-dss.ch/textes/d/D209-1-4.php Die Siedlungs- og Bevölkerungsentwicklung] {{Wayback|url=http://www.hls-dhs-dss.ch/textes/d/D209-1-4.php |date=20080605234506 }}</ref> Med det stigende antallet borgere ble også den politiske styreformen i Bern endret, som hittil hadde bestått av et antall råd understøttet av rikmannsfamilier. Deretter ble det innført en ''Gemeindeversamlung'', hvor det [[direkte demokrati]] ble utøvd i folkeforsamlingene, hvor det ble stemt ved håndsopprekning. Disse ble i [[1887]] avløst av hemmelige avstemninger, hvor det ble valgt en borgermester og et antall delegasjoner. I [[1894]] oppnådde partiet absolutt flertall, og i årene frem til 1920 fikk Bern dermed den første sosialdemokratiske borgermesteren. Det politiske bilde i Bern byråd har fra 1950-tallet vært preget av mange små partier. I [[1968]] oppnådde kvinnene politisk likerett i Bern.