Redigerer Berliner Secession (avsnitt)

== Edvard Munch og Berliner Secession ==
Den direkte foranledningen til etableringen av Berliner Secession var en utstilling av den norske kunstneren Edvard Munch i 1892.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052648040|tittel=Impresjonismen 100 år|forlag=Kunstsenteret|utgivelsessted=Høvikodden|side=8|utgivelsesår=1974}}</ref> Bildene han stilte ut hos [[Verein Berliner Künstler]] (Kunstnerforeningen i Berlin), blant annet maleriet ''Syk Pike'', vekket anstøt i det konservative kunstmiljøet i Berlin, og etter bare noen dager ble utstillingen lukket for godt i februar 1892. Dette vakte stor harme blant mer progressive kunstnere og kunstinteresserte, og ble omtalt som «der Fall Munch», «der Affäre-Munch» (begge deler betyr «Munch-saken» på norsk), eller «der Skandal-Munch» («Munch-skandalen»)<ref>{{Kilde www|url=https://www.kreiszeitung.de/kultur/ploetzlich-ganzen-reich-bekannt-1510505.html|tittel=Plötzlich im ganzen Reich bekannt|besøksdato=2021-10-24|forfattere=Wilfried Dürkoop|dato=2011-11-30|språk=de|verk=www.kreiszeitung.de|sitat=Ein Kunstskandal in Berlin verhalf Edvard Munch 1892 zu erstem Ruhm – sein Durchbruch kam zehn Jahre später {{!}} Die aktuelle Edvard-Munch-Ausstellung in der Bremer Kunsthalle hat bei Publikum wie Presse viel Zustimmung erfahren. Munchs erste Ausstellung in Deutschland hatte dagegen zunächst unter keinem guten Stern gestanden. Die Exposition in Berlin 1892 sorgte erst für einen Skandal – und später dennoch für den internationalen Durchbruch des norwegischen Künstlers.}}</ref> I norske aviser fikk saken betegnelsen «Affæren Munch». Saken førte til at en gruppe berliner-kunstnere slo seg sammen og etablerte sitt eget utstillingslokale, for å vise samtidskunst av den typen som «det gode selskap» nettopp hadde slått igjen døren for.

Munch hadde i de påfølgende årene flere utstillinger i Berliner Secessions utstillingslokale. Allerede i 1894 kunne berlinerpublikumet se Munchs malerier der, blant annet verket ''Livsfrisen''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101206002|tittel=Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet|forlag=Mittet|side=|sider=163-164|utgivelsesår=1933}}</ref>  Også i 1902 stilte [[Edvard Munch]] ut ''[[Livsfrisen]]'' i Berliner Secession, etter at han hadde tilbragt to måneder hos sin mesen Dr. Max Linde i Lübeck..<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062913003|tittel=Edvard Munch : utstilling i Nasjonalgalleriet 1927|forfatter=Munch, Edvard|forlag=Nasjonalgalleriet|side=|sider=15-16|utgivelsesår=1927}}</ref> I 1913 stilte han ut de monumentale maleriene ''Historien'' og ''Alma Mater'' (som lenge gikk under tittelen ''Forskerne'') i Berliner Secession.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102908192|tittel=Edvard Munch|forfatter=Gauguin, Pola|forlag=Aschehoug|side=|sider=202-203|utgivelsesår=1933}}</ref> ''Historien'' ble senere montert i [[Universitetets aula|Universitetets Aula]] i Oslo; ''Alma Mater'' tilhører [[Munchmuseet]]<nowiki/>s samlinger.

<gallery>
Fil:Bundesarchiv Bild 183-1986-0718-502, Berlin, Vorbereitung Sezession-Ausstellung.jpg|Forberedelse til utstilling i Berliner Secession, styret og utstillingskomiteen i arbeid (1904);<br/>fra venstre: [[Willy Döring]], [[Bruno Cassirer]], [[Otto Heinrich Engel]], [[Max Liebermann]], [[Walter Leistikow]], Kurt Herrmann, [[Fritz Klimsch]]
Fil:Bundesarchiv Bild 183-H0806-0501, Berlin, Jury der Berliner Sezession.jpg|Juryen til utstillingen i Berliner Secession (1908);<br/> fra venstre: [[Fritz Klimsch]], [[August Gaul]], [[Walter Leistikow]], [[Hans Baluschek]], [[Paul Cassirer]], [[Max Slevogt]] (sittende), [[George Mosson]] (stående), [[Carl Max Kruse]] (stående), [[Max Liebermann]] (sittende), [[Emil Rudolf Weiß]] (sittende), [[Lovis Corinth]] (stående)
Fil:Buettner Sezession.jpg|Møte i Berliner Secession, tegning av [[Ernst Oppler]], 1921
Fil:Gedenktafel Berliner Secession.jpg| Minneplate for Berlin-secesjonen på [[Kurfürstendamm]]&nbsp;208

</gallery>