Redigerer Berlevåg kirke (avsnitt)

== Historikk ==
Det første forsamlingshuset i Berlevåg var et [[bedehus]]. 12. september 1868 ble det på [[Stortingets budsjett]] for 1869 ført opp en bevilgning på 1200 [[spesidaler]] til bygging av bedehus i Berlevåg. 19. september 1877 ble det fattet et enstemmig vedtak i [[Tana]] herredstyre om å søke om å få omdannet Berlevåg bedehus til Berlevåg kirke. Det første initiativet til å få kirke i Berlevåg var kommet fra noen av stedets innbyggere. Sokneprest Solem anbefalte saken. Han kunne opplyse at de 240 faste innbyggerne i Berlevåg hadde en lang lang og besværlig reise med dampskip til [[Vardø kirke]].

Restaureringen av den andre kirken ble påbegynt i juli 1939 av byggmester I. M. Sandmo. Innvielsen av den nye kirken fant sted 7. april 1940 og ble foretatt av biskop [[Wollert Krohn Hansen]]. Med bakgrunn i det som skjedde under andre verdenskrig, ble det 28. mai 1955 gitt løyve til bygging av en ny Berlevåg kirke etter tegninger av arkitekt Hans Magnus. Den nye kirken var kostnadsberegnet til ca. en halv million kroner. Den fikk sin plassering på Granbakken, like ved kirkegården og på samme sted som det etter krigen ble reist et stolpetårn for en midlertidig [[kirkeklokke]].

[[Sivilforsvaret]] ble pålagt å innrede et større tilfluktsrom i kjelleren. Like før jul i 1960 stod den nye kirken ferdig til vigsling, noe som ble foretatt av biskop [[Wiig]] 11. desember samme år. Den nye, hvitkalkete kirken var en vanlig langkirke med ca. 300 sitteplasser og et orgelgalleri med plass for sangkoret. Tårnet med kirkespiret er ca. 10 meter høyt, hovedinngangen er i østre røstvegg som sammen med tårnet danner fasaden mot den øvrige bebyggelsen og havnen.
|}