Redigerer Bergmynte (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Bergmynte kan bli mellom 20 og 70&nbsp;cm, men blir sjelden høyere enn 40&nbsp;cm. [[Stengel]]en er smal, hårete og rødlig i fargen. Ofte danner planten store sammenhengende matter.<ref name=Holmboe41/> Selv om den er en [[urt]], kan stengelen bli litt hard og forvedet nederst. [[Blad]]ene vokser i par med motsatt [[bladstilling]] og kan bli mellom 1 og 4&nbsp;cm lange. De er ovale, helrandete til svakt tannete, har kort bladstilk og kjertelprikker.<ref name=Mossberg95/><ref>{{Kilde bok  | ref=   | fornavn= Inger  | fornavn2= Steinar  | etternavn= Lagset Egeland  | etternavn2= Myhr  | redaktør=   | utgivelsesår= 2002  | tittel= Ville planter til mat og glede  | bind=  | utgave=  | utgivelsessted=  | forlag=  | side= 115 | isbn=82-496-0102-5  | id=  | språk=  | kommentar=  | url= }}</ref>
I øvre del av stengelen forgrenes den flere ganger og ender i flere [[blomsterstand]]er når den blomstrer mellom juli og september.
[[Kronblad|Krona]] er rødfiolett, i sjeldne tilfeller hvit, med mørkfiolette eggrunde [[Høyblad|støtteblad]] som kan være mellom 4 og 5&nbsp;mm lange. Forholdsmessig lange støvbærere stikker ut av blomsten som har fem like fliker i begeret.<ref name=Mossberg95/>
Ved å gni bladene mellom fingrene kan man forsterke den tydelige lukten av oregano.<ref name=Lid7/>
=== Bilder ===
<gallery mode="nolines">
Fil:20140624Origanum vulgare1.jpg|Nærbilde av blomstene
Fil:20160606Origanum vulgare3.jpg|Nærbilde av bladene
Fil:91 Origanum vulgare.jpg|Botanisk plansje
Fil:Ruhland, Grenzstr. 3, Großes Ochsenauge auf Oregano-Blüten, Sommer, 09.jpg|Nærbilde av bergmynte
Fil:Ruhland, Grenzstr. 3, Großes Ochsenauge auf Oregano-Blüten, Sommer, 14.jpg|Pollenering av bergmynte
</gallery>

Bergmynte finnes stort sett på [[Kalk|kalkrik grunn]] i [[Edelløvskog|edellauvskog]], furuskog, skogkanter, [[Krattskog|kratt]], berg og [[rasmark]]. Arten er ganske vanlig på [[Østlandet]], i indre fjordstrøk på [[Vestlandet]] og rundt [[Trondheimsfjorden]]. Lenger nordover finnes den spredt på steder med gunstige lokalklima og jordsmonn, helt opp til [[Nordland]]. Den naturlige utbredelsen omfatter [[Europa]], [[Nord-Afrika]], [[Makaronesia]] og deler av [[Asia]]. I tillegg har den blitt innført til [[Amerika]] som følge av verdien som krydder.<ref>{{Kilde www
| url=https://denvirtuellafloran.se/flora/di/lamia/origa/origvul.html
| tittel=Kungsmynta
| besøksdato=2021-02-10
| utgiver=Den virtuella floran
| arkiv-dato=2022-07-05
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220705191325/https://denvirtuellafloran.se/flora/di/lamia/origa/origvul.html
| url-status=yes
}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/NiB/filter/{%22TaxonIds%22:[62309],%22IncludeSubTaxonIds%22:true%2C%22Found%22:[2]}
| tittel=Bergmynte ''Origanum vulgare'' L.
| besøksdato=2021-02-10
| verk=Artskart
| utgiver=Artsdatabanken}}</ref><ref name="kew" />

Bergmynte eller kung har gitt opphav til begrepet «kungsfølget»/«kung-følget» som har vært brukt blant norske [[Botanikk|botanikere]] om en gruppe plantearter som har sin hovedutbredelse i lavlandet på Østlandet og indre fjordstrøk på Vestlandet. Disse plantene tåler ganske kalde vintre, men krever høy sommertemperatur. Kravet til sommertemperatur fører til at lokalklimatiske forhold også er viktige, og plantene finnes typisk i solvendte (sør–sørvestlige) skråninger eller rasmark under bergvegger.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fægri, Knut | utgivelsesår = 1966 | tittel = Krydder på kjøkkenet og i verdenshistorien | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052204017 | side = 74-76}}</ref> Eksempler på arter som gjerne regnes til kungsfølget, er [[stavklokke]], [[bakkemynte]], [[mørkkongslys]], [[filtkongslys]] og [[fagerknoppurt]]. Totalt blir gjerne rundt 40 arter regna til denne gruppa. Oppfatningen er at disse plantene innvandret til Østlandet etter [[Weichsel (glasial)|siste istid]] og etterhvert spredde seg over fjellet til vestlandsfjordene i varmere perioder og at senere kaldere klima forklarer hvorfor de ikke finnes i fjellstrøka mellom hovedutbredelsene. Begrepet ble først brukt av geologen og botanikeren [[Andreas Hansen]] i 1904.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1904 | tittel = Naturen | forfatter = [[Andreas Hansen]]| artikkel = Hvorledes Norge har faaet sit plantedække | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071381060_001 | side = 143-156, 168-179 }}</ref><ref name=Faegri1960/><ref name=Vetlesen2009/>

=== Underarter ===
Bergmynte er svært variabel, og det anerkjennes vanligvis seks underarter:<ref>{{Kilde www|tittel=The Euro+Med Plantbase Project|url=http://ww2.bgbm.org/EuroPlusMed/PTaxonDetail.asp?NameId=4916&PTRefFk=8000000|besøksdato= 9. februar 2021}}</ref><ref name="kew" >{{Kilde www|tittel=''Origanum vulgare''|utgiver=Plants of the World Online, Kew Science|url=http://www.plantsoftheworldonline.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:453395-1|besøksdato= 17. november 2023}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Bergmynte|url=https://www.artsdatabanken.no/ScientificName/Origanum%20vulgare/102349|utgiver=Artsdatabanken|besøksdato= 10. februar 2021}}</ref>
* ''Origanum vulgare'' <small>L.</small> subsp. ''vulgare'', [[vill bergmynte]] – Europa til [[Sibir]] og sentrale [[Kina]]; det er denne som vokser vilt i Norge
* ''Origanum vulgare'' subsp. ''glandulosum'' <small>(Desf.) Ietsw.</small> – nordlige [[Algerie]], [[Tunisia]]
* ''Origanum vulgare'' subsp. ''gracile'' <small>(K.Koch) Ietsw.</small> –  [[Tyrkia]] til [[Kirgisistan]] og vestlige [[Himalaya]]
* ''Origanum vulgare'' subsp. ''hirtum'' <small>(Link) A.Terracc.</small>, [[gresk bergmynte]] – sørøstlige Europa, Tyrkia.<ref group="n">Artsdatabanken kaller gresk bergmynte for ''Origanum vulgare'' var. ''prismaticum'' <small>Gaudin</small>, mens ''World Checklist of Selected Plant Families'' anser dette navnet som et [[Synonym (taksonomi)|synonym]] for ''Origanum vulgare'' subsp. ''vulgare''.</ref><ref>{{Kilde www|tittel=''Origanum vulgare'' var. ''prismaticum''|utgiver=Plants of the World Online, Kew Science|url=https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:550146-4|besøksdato= 17. november 2023}}</ref>
* ''Origanum vulgare'' subsp. ''virens'' <small>(Hoffmanns. & Link) Ietsw.</small> – Makaronesia, [[Den iberiske halvøy]], [[Marokko]]
* ''Origanum vulgare'' subsp. ''viridulum'' <small>(Martrin-Donos) Nyman</small> – Sør-Europa til Himalaya