Redigerer Bergensingeniørenes Dameforening (avsnitt)

==Historie==
Initiativtakerne til Bergensingeniørenes Dameforening var Dagny Eide, Elisabeth Falkenberg, Anna Kahrs, Ebba Sørås og Dagmar Gleditch. Foreningens formål var først og fremst å samle inn penger til et Ingeniørenes Hus i byen, dernest å sørge for at ingeniørenes fruer hadde et godt sosialt nettverk og en aktiv og berikende fritid.
Siden starten hadde foreningen eget styre og egne lover. De to første paragrafene har siden starten vært følgende:
* §1 ''Klubbens formål er under selskapelig samvær å virke for ingeniørenes vel''.
* §2 ''Alle N.I.F Bergen avdelings medlemmers fruer har adgang til å bli medlem av klubben. Medlemskapet fortsetter også etter mannens død.''
 
På syttitallet holdt [[Bergfrid Fjose]] et foredrag om [[kvinnesak]]. 46 medlemmer var til stede da nyfeministen Kirsti Thunold orienterte om sin sak. [[Hekseprosessene]] kom også på foredragslisten. Paragraf §1 var et stadig tilbakevendende tema. I 1978 foreslo Åsa Warloe å endre paragrafen. Som ny ordlyd ønskes: «''Klubbens formål er å utvikle et godt miljø blant Bergensingeniørenes ektefeller.» På septembermøtet 1979 ble medlemmene inviteret til debatt. Formann i [[Bergen Kvinnesaksforening]], Kari Hop Skiftesvik, var konsultert i sakens anledning, og møteboken forteller om stort engasjement. Temperaturen var så opphetet at man mente saken burde stilles i bero, i alle fall til 50-årsjubileet var over. De hjemmeværende husmødres tid var snart forbi. Men paragraf 1 bestod.

Medlemstallet sank etter 1970-tallet. Først den 6. februar 2008 vedtok generalforsamlingen å legge ned foreningen. Men stadig fortsatte en kjerne av medlemmene å møtes i det nye årtusenet. Den første onsdag hver måned har alle tidligere medlemmer en uformell invitasjon til å møtes på [[Wesselstuen]], uten møtetvang eller fast meny.