Redigerer Bergenshallen (avsnitt)

== Den tidligere Bergenshallen ==
Det første byggverket som bar navnet «Bergenshallen» ble tegnet av arkitektene [[Karen Brochmann|Karen]] og [[Odd Brochmann]] i 1939, og ble revet i 1968–69. Adressen for dette bygget var Lars Hilles gate 22. Den gamle Bergenshallen var beregnet på sportsstevner og utstillinger, og ble benyttet av [[Norge under andre verdenskrig|de tyske okkupasjonsstyrkene]] under krigen.<ref name="hartvedt"/> Bygningen hadde [[Hvelv (arkitektur)|kappehvelv]] i [[armert betong]], og det [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalistiske]] formspråket var typisk for ektetparet Brochmanns arkitektoniske uttrykk.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010011104070|tittel=Arkitekturleksikon|etternavn=Gunnarsjaa|fornavn=Arne|dato=|utgiver=Abstrakt forlag|år=1999|isbn=8279350071|utgivelsessted=Oslo|sider=127|kapittel=Brochmanns arkitektkontor, Karen og Odd|sitat=}}</ref>

Finansrådmannen i Bergen syntes budsjettet virket uansvarlig, og skrev 17. januar 1939: «''Et 2.prioritetslån på minst kr 200.000 vil ikke kunne opnåes i [[Sparebanken Vest|Sparebanken]] uten godkjent garanti ved siden av pantesikkerhet. Utvalget tillater sig derfor å ansøke det ærede formannskap om tilsagn for en kommunegaranti for et lån på kr 200.000 med amortisasjonstid til lovens maksimum med firti år. Med sådan garanti vil man ha til disposisjon for reisning av hallen kr 820.000. Hertil kommer tomtens verdi kr 100.000, og ytterligere skaffe et aksjebeløp på kr 180.000...Man har inntrykk av at inntektene er satt i høyeste og utgiftene i knappeste laget. Allikevel blir det etter budgettet intet til avdrag. Man kan altså allerede nå anse det som overveiende sannsynlig at anlegget selv ikke vil kunne dekket det lån man søker garati for...Med disse forhold for øie kan finansrådmannen ikke anbefale garantistillelse fra kommunens side. Man synes det vilde være et misbruk av garantiformen.''»<ref>Mappe 869c/1939, A-0155 arkivet etter finansrådmannen i Bergen, [[Bergen byarkiv]]</ref>  

Men 20. mai 1939 signerte [[Trygve Lie]] som da arbeidet ved [[justisdepartementet|Det kgl. Justis- og politi-departement]], for finansieringen: «''Etter omstendighetene godkjenner departementet…Bergen bystyres vedtak av 17. mars 1939 om av lånefondet å bevilge opp til kr 100.000 til tegning av aksjer i et selskap for et permanent utstillingsanlegg. Beløpet skal refunderes lånefondet ved oppføring på bykassens ordinære budsjetter i løpet av høyst ti år med like store årlige beløp.''»<ref>Mappe 1315/1939, A-0155 arkivet etter finansrådmannen i Bergen, Bergen byarkiv</ref>