Redigerer Bergensbrannen 1916 (avsnitt)

== Brannen 15. - 16. januar 1916 ==
[[Fil:23 Fra Branden i Bergen 15.1.1916. Brændende Sjøboder - no-nb digifoto 20160202 00263 bldsa PK20593 (cropped).jpg|thumb|380 bygninger i [[Sentrum (Bergen)|Bergen sentrum]] gikk tapt. Bildet viser brennende sjøboder ved [[Vågen]]. {{Byline|type=Postkort|Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:Bergen.5.jpg|thumb|Børsbygningen og Bergen privatbank viser [[arkitektur]]en fra før bergensbrannen i 1916 {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Strandgatenbg.jpg|thumb|Bygningene i Strandgaten ble reist etter bergensbrannen i 1916. Det var da mulig å regulere Bergen sentrum{{Byline|Nina Aldin Thune}}]] 
Klokken fem om ettermiddagen lørdag [[15. januar]] 1916 var tre arbeidere i ferd med å telle varebeholdningen til jernhandler Berstad i en bod ute ved [[Murallmenningen]]. Ute blåste det [[storm]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = Ihlebæk, Oscar | utgivelsesår = 1958 | tittel = Bergensbrannen 1916 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bergen kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012408085 | side = 10}}</ref> Utpå ettermiddagen skulle noen rør bæres inn fra [[svalgang]]en i øverste etasje i [[sjøbod]]en. Det høye bygget hadde elektrisk lys i lagerrommene, men ikke i gangen. For å se noe under vareopptellingen, tente arbeiderne et stearinlys. I svalgangen lå noen baller med [[tjæredrev]]  (dvs. [[tjære]]t [[hamp]] til å tette båter og vinduer). En av arbeiderne kom borti tjæredrevet med stearinlyset, og straks tok flere av ballene fyr. Formannen reagerte instinktivt med å åpne døren og lempe de brennende ballene på sjøen, men i mellomtiden hadde det blåst opp en kraftig [[nordavind]]. Et stormkast inn i boden sørget for at taket snart var overtent, og snart sto hele bygningen i lys lue. Kl. 17:15 ble brannvesenet varslet, både fra brannmelderapparatet på [[Muren i Bergen|Muren]] og brannvakten på [[Skansen (Bergen)|Skansen]]. Minutter senere lå et teppe av røyk over [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]]. At brannen brøt ut flere etasjer oppe i et bygg, gjorde den ekstra vanskelig å slukke fra starten av.<ref>Erik Fossen: «Brann banet vei for ny by», ''Bergens Tidende'', 25. januar 2014</ref>

Åpne flammer stod ut fra den antente bygningen, og et fyrverkeri av gnister føk innover langs Vågen. Brannsirenene ulte, og fra [[Bergenhus festning]] ble det fyrt av brannskudd.
Brannsjef Rolland og brannkorpset hadde hendene fulle; også reservekorpset på 200 mann var ute, mens stormen liksom jagde brannen foran seg. [[Erik Grant Lea|Skipsreder Lea]] var blant de som meldte seg frivillig og hjalp folk å evakuere sine eiendeler. Tre ganger klarte Lea og vennene hans å krysse Gamle Markevei for å hente folks løsøre. Lea var den siste som ga seg; hver gang klærne hans tok fyr, rullet han seg i vannstrømmen i rennesteinen.<ref>[[Norvald Tveit]]: ''Fra gull til grønne skoger'' (s. 42), forlaget Gyldendal, Oslo 1972, ISBN 82-05-05543-2</ref>

Ilden spredte seg så raskt innover Strandgaten mot [[Torget (Bergen)|Torvet]]. Sjøbodene i tre brant som [[knusk]], og brannen fortsatte oppover [[Markeveien (Bergen)|Markeveien]] mot [[Engen (Bergen)|Engen]]. Brannmannskapene innså snart at Strandgaten ikke sto til å redde og anstrengte seg følgelig om å stoppe brannen ved [[Torgallmenningen]]. En sjøsprøyte konsentrerte seg om å holde børs- og bankbygningene våte, og klarte på denne måten å redde disse og hindret brannen i å spre seg til [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]]. Lengre vest i byen gikk det imidlertid ikke så bra, ettersom brannmannskapene ikke klarte å stoppe brannen før den nådde [[Bergen brannvesen|brannstasjonen]]. I syd ble brannen stoppet ved [[Vestlandske kunstindustrimuseum|Permanenten]], ved hjelp av militære som holdt bygningen våt ved hjelp av [[presenning]]er hele natten. Man klarte også å redde østsiden av [[Ole Bulls plass]]. Det tok fyr i [[Hotell Norge]], men bygningen ble reddet fra brannen. [[Den Nasjonale Scene]] ble også reddet etter iherdig innsats fra skuespillerne.

En tid brant det sammenhengende fra Muren og til Lille Lungegårdsvann. Sjødampsprøytene på Vågen sendte tonnevis med sjøvann innover den brennende byen, men det monnet ikke. Sprøyten på [[Nøstet (Bergen)|Nøstet]] var til liten hjelp, for den kraftige vinden hindret vannstrålen i å runde [[Nordnesparken|Nordnespynten]]. Inne i sentrum veltet brannen som en ildfoss ned gjennom gatene. Stadige [[eksplosjon]]er inne i ildmørjen sendte brennende gjenstander i alle retninger, og den som ville snakke med sidemannen, måtte brøle for å overdøve buldringen fra brannen. En stund så det ut som om også brannstasjonen ville ta fyr. Brannsjef Rolland fortvilte; han bodde ved siden av brannstasjonen, og hadde av den grunn ikke tegnet forsikring. Skipsreder Lea deltok i evakueringen av vennens hjem. Til og med brannsjefens piano fikk de reddet ut; men inne i boligen kunne en ikke stå vinduene nærmere enn en meter på grunn av heten fra brannen som nærmet seg.<ref>Norvald Tveit: ''Fra gull til grønne skoger'' (s. 43)</ref>

Også fengselsbygningen var sterkt truet av ilden. Rundt 50 fanger måtte evakuere. De fleste ble overført til arrestlokalene i Allehelgensgate, men 20 ble satt fri. Bare tre av dem rømte; de andre meldte seg igjen. Hovedpostkontorets [[arkiv]]er og verdisaker ble brakt i sikkerhet, mens ansatte ved kommunens kontorer på Rådstuplassen fraktet de kommunale arkivene til [[jernbanevogn]]er som kunne kjøre ut av byen om brannen skulle nå jernbaneområdet. Men det eneste kommunale kontoret som brant, var Bergens kommunale [[pensjonskasse]], som hadde reddet alle verdipapirer ved å benytte seg av [[forsikringsselskap]]ets Hygeas sikkerhetshvelv i samme bygning.<ref name="urn.nb.no">{{Kilde bok| forfatter = Ihlebæk, Oscar | utgivelsesår = 1958 | tittel = Bergensbrannen 1916 | forlag = Bergen kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012408085 | side = 26}}</ref>

Brannen hadde lagt øde hele området mellom Torgallmenningen og Murallmenningen. Også området som var regulert etter [[1855]]-brannen mellom Torgallmenningen og Brannstasjonen var ødelagt. På en natt var det sentrum som gikk tilbake til middelalderen lagt i aske. Det først en måtte gjøre var å gjerde inn brannområdet. Så ble de farlige restene sprengt.