Redigerer Bergens kopibok (avsnitt)

==Historie==
I middelalderen var det vanlig ved europeiske [[kanselli]]er å ta vare på kopier av brevene som ble sendt ut. Denne tradisjonen kom også til Norge, men det er ikke mye av disse registrene som er bevart fra geistligheten i Norge. I tillegg til ''Bergens kopibok'' finnes bare klosteret [[Munkeliv]]s brevbok.

Kopiboken ble påbegynt av biskop [[Arne Sigurdsson (biskop)|Arne Sigurdsson]] i 1305. Han ble i 1314 etterfulgt av sin bror [[Audfinn Sigurdsson]], som døde i 1330. Han ble igjen etterfulgt av en slektning, [[Håkon Erlingsson]], som var biskop til 1342. Det er disse tre biskopene som har ført inn de fleste av brevene i kopiboken.

På 1400-tallet var kopiboken kjent som «biskop Arnes registrum» (''registrum Arnonis episcopi''). Etter [[reformasjonen]] tilhørte den Bergens kapittel og kalles i 1577 ''formularium''. På 1600-tallet hadde den historieinteresserte legen [[Henrik Høyer]] overtatt den. Høyers samlinger ble arvet av [[Knud Urne]], som overlot kopiboken og andre bøker til København Universitetsbibliotek. Her gikk kopiboken antakelig tapt i [[Københavns brann i 1728|bybrannen i 1728]]. [[Arni Magnusson]] hadde imidlertid tatt kopier av [[kodeks]]en, slik at mesteparten av innholdet indirekte er bevart.