Redigerer Bergens Tidende (avsnitt)

== Historie ==
Avisens første utgave kom ut 2. januar 1868, kort tid etter at annonseprivilegiet til ''Bergen Adressecontoirs Efterretninger'' var opphevet.<ref name="npresse" />''Bergens Tidende'' overlevde utelukkende fordi [[Bergen bystyre]] vedtok å betale 30.000 [[spesiedaler]] for å innløse det 103 år gamle annonsemonopolet i Bergen som berodde hos ''[[Adresseavisen]]''. Trønderavisen hadde sikret seg [[enerett]] til betalte [[annonse]]r i Bergen, i bytte mot å betale vedlikeholdet av veien over [[Filefjell]]. Bergen var landets eneste by med en slik ordning, og lå dermed som avisby bak småbyer som [[Haugesund]] og [[Bodø]]. Da [[sorenskriver]] [[Rolf Olsen]] (1818-64) hørte om frikjøpet som åpnet opp for Bergens utvikling som avisby, protesterte han i [[Stortinget]] og sa at hvis bergensere absolutt ville avertere, fikk de fortsatt sende annonsene til en avis utenfor Bergen.<ref>"Fra ''Bergen Tidendes'' historie, ''Bergens Tidende'' 2. januar 1993</ref>

Avisen skrev seg inn i en liberal tradisjon og knyttet seg til partiet [[Venstre]]. Fra 1854 fikk ''Bergens Tidende'' konkurranse fra ''[[Bergensposten (avis)|Bergensposten]]'', men i 1894 gikk denne inn i ''Bergens Tidende'', og fire år senere kunne avisen ta i bruk byens første rotasjonspresse.<ref name="npresse" /> Avisens lokaler brant ned i [[Bergensbrannen 1916]], men avisen klarte å reise seg fort igjen etterpå, og midt på 1920-tallet hadde den et opplag på {{Formatnum:18000}} eksemplarer. I [[1940]] hadde den nådd {{Formatnum:35000}}.<ref name="npresse" /> 

I motsetning til mange andre aviser kom ''Bergens Tidende'' ut under hele [[andre verdenskrig]]. I november 1940 ble avisen likevel stanset i tre dager som straff for å ha satt en annonse med tittelen «billig kjøtt» plass på forsiden, like under bildet fra en kransenedlegging på de tyske soldatgravene på [[Solheim kirkegård]].<Ref>[[Tim Greve]]: ''Bergen i krig'' (s. 115), Eide forlag, ISBN 82-514-0132-1</ref> Redaktør Vidkunn Nitter Schreiner ble motvillig innsatt av [[den tyske okkupasjonen|den tyske okkupasjonsmakten]] i [[1942]].<ref>[https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/e57b4/den-motvillige-ns-redaktoeren Kjartan Rødland: «Den motvillige NS-redaktør»], ''Bergens Tidende'' 28. april 2015</ref> I [[1949]] hadde opplaget økt til {{Formatnum:47500}}.<ref name="npresse" /> 

I juni [[1980]] opplevde ''Bergens Tidende'' å bli første norske avis som i sin helhet var utestengt fra [[Sovjetunionen]]. Tidligere kunne man oppleve [[visum]]nekt for den enkelte [[journalist]], men ikke for hele avisen.<ref>«BTs visumsak drøftes», forsiden av ''Bergens Tidende'' 27. juni 1980</ref>

''Bergens Tidende''s opplagsrekord var i [[1987]]–[[1988|88]], med over {{Formatnum:100000}} eksemplarer. Siden har opplaget falt. I [[2015]] lå det på rundt {{Formatnum:70000}} eksemplarer, men avisen regnes likevel i større grad enn før som en dominerende medieaktør på [[Vestlandet]].<ref name="npresse" /> På 1980-tallet drev ''BT'' både avis, trykkeri og nærradio. Avisen hadde også planer om TV-virksomhet, og skaffet seg derfor eierinteresser i [[kabel-TV]]-firmaet ''Bergen Signal Supply''. I [[1986]] og 1987 kjøpte ''Bergens Tidende'' seg inn i ''Åsaneposten, Bygdenytt, [[Fanaposten]]'' og ''[[Askøyværingen]]''. Men ''BT'' var også selv et investeringsobjekt. [[VIP Scandinavia]] kjøpte opp 13 % av aksjene. Aksjeposten ble ti måneder senere solgt til ''[[Dagbladet]]'' – med en fortjeneste på 8,5 millioner kroner. Dette førte til at styret i ''Bergens Tidende'' vedtok [[stemmerett]]sbegrensninger for å gjøre det mindre attraktivt for investorer å skaffe seg store aksjeposter.<ref>[http://medietidsskrift.no/content/uploads/pub/2014/10/Pressehistorisk_tidsskrift_16_2011.pdf] {{Wayback|url=http://medietidsskrift.no/content/uploads/pub/2014/10/Pressehistorisk_tidsskrift_16_2011.pdf |date=20210420002949 }} Tor Are Johansen : ''Orkla Media 1983-2006'' (s. 84)</ref>

''Bergens Tidende'' ga ut papiravis syv dager i uken fra [[2. september]] [[1996]], men i takt med fallet i opplaget for papiraviser, samt økt satsing på nett- og mobilutgaven, ble søndagsutgaven lagt ned [[20. mars]] [[2016]].<ref>{{Kilde avis|url=http://www.bt.no/nyheter/lokalt/BT-slutter-med-sondagsavis-3534416.html|tittel=BT slutter med søndagsavis|forfatter=Roy Ellingsen|dato=2016-02-01|besøksdato=2016-03-26|avis=Bergens Tidende|arkiv-dato=2016-03-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160316235110/http://www.bt.no/nyheter/lokalt/BT-slutter-med-sondagsavis-3534416.html|url-status=død}}</ref>

[[9. juli]] [[2002]] begynte ''Bergens Tidende'' å trykke aviser i [[Athen]], slik at ferierende nordmenn kunne lese dagsfersk ''BT'' i [[Hellas]]. Avisen kom da like tidlig i salg i Athen som i Bergen sentrum og kostet 3 [[euro]]. I løpet av dagen rakk den også ut på [[Kypros]] og de greske øyene. De tidligere flysendte utgavene av ''BT'' var oftest tre dager gamle ved ankomst Hellas. Opplagsdirektør Bogsnes forklarte at avisen ikke tjente noe på ordningen, men så på den som en utvidet sommerservice for leserne. Hellas-utgaven av ''BT'' var i mindre format enn originalen, med noe færre sider og trykt i svart/hvitt.<ref>Ørjan Hatteberg: «Fersk BT til Hellas-turister», ''Bergens Tidende'' 9. juli 2002</ref>

I mars 2022 sluttet BT med daglig [[lederartikkel]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/btmeninger/leder/i/1Ozv6e/det-er-nyhetsbildet-som-skal-styre-naar-bt-mener-noe|tittel=Bergens Tidende slutter med faste, daglige ledere|besøksdato=2022-03-28|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>