Redigerer Bergens Mekaniske Verksteds skole (avsnitt)

== Historie ==
Ifølge [[skoleloven av 1827]] var nemlig alle verk med flere enn 30 arbeidere forpliktet til å opprette skole for arbeidernes barn. Sogneprest Grønvold var den som først begynte å øve press for å få både [[Bergens Mekaniske Verksted]] og [[Strømmens Støperi]] til å etablere en skole. Han skrev gjentatte brev til styrene for de to bedriftene med henvisninger til skoleloven. Skolenkom i 1856, men sognepresten var ikke fornøyd med den. Lokalet var lite, trekkfullt og lytt, og læreren var ikke utdannet som «seminarist».

Da skolehuset brant ned i 1866 måtte elevene en periode gå på Årstad sogns skole på Haukeland. Sognepresten forsøkte nå å få Bergens Mekaniske Verksted og Strømmens Støperi til å bygge hver sin skole, men de bestemte seg til slutt for å gå sammen om å bygge en skole på Ny Krohnborg.

Den nye skolen var et enetasjes trehus med to klasserom i 1.etasje og lærerbolig i 2.etasje. I 1869 var det 113 elever ved skolen og to lærere. En mannlig lærer underviste de eldste elevene, og en kvinnelig underviste de yngste. På grunn av mangel på klasserom ble det innført både formiddags- og ettermiddagsundervisning. Skolen slet lenge med stort fravær. Dette skyldtes at mange av barna arbeidet i fabrikkene i Solheimsviken. Barnearbeid var utbredt på denne tiden. Dette ble det ført bedre kontroll med etter at [[Det stedlige fabrikktilsynet]] begynte å holde oppsyn med arbeidsforholdene i fabrikkene.

Elevtallet på Verksskolen økte stadig, og skolen ble snart overfylt. Også Haukeland skole var sprengt og det ble derfor vedtatt å bygge en ny skole. [[Solheim skole (Bergen)|Solheim skole]] sto ferdig i 1884 og arbeiderbarna fra Strømmen Støperi ble nå overført hit. Verksskolen på Ny Krohnborg ble i 1892 utbedret og påbygd en etasje. Dette hadde bl.a. sammenheng med skoleloven av 1889, som stilte strengere krav både til skolebygninger og undervisning.

Verksskolen ble nedlagt rundt 1915 og bygningen ble i noen år brukt som bolig for arbeidere ved BMV. Huset gikk senere over i privat eie og ble revet i 1978.

Arkivet etter Bergens Mekaniske Verksteds skole er oppbevart ved [[Bergen byarkiv|Bergen Byarkiv]].