Redigerer Bergens Fundas (avsnitt)

== Innledning ==
''Bergens Fundas'' er det første forsøk på å gi en sammenhengende fremstilling av byens historie fra dens «fundatz» og frem til sommeren 1559. Skriftet er blitt til i Bergen og er trolig fullført i 1559 - eller senest våren 1560, da [[Christoffer Valkendorf]] sluttet som [[lensherre]] i Bergen. Skriftet har en sterk politisk tendens; Christoffer Valkendorf er forfatterens «helt», og siste del av skriftet handler om hans virksomhet i Bergen og kampen mot de tyske håndverkere og kjøpmenn. Vi kjenner ikke forfatteren, men han har sikkert tilhørt den historisk interesserte kretsen omkring Bergens-lagmannen [[Mattis Størssøn]] og [[Absalon Pederssøn Beyer]]. Den samme hatefulle innstilling mot »garpene« som vi møter hos dem, kommer også sterkt frem i Bergens Fundas.

I to av hovedhåndskiftene [..] fra ca. 1600 heter det at den er forfattet av »erlige og velbiurdige Mand Christoffer Walckendorff«. N. Nicolaysen har vist at det ikke kan være tilfelle [..]; men skriftet er tydelig inspirert av Valkendorfs kamp mot tyskerne og kan ha blitt til etter tilskyndelse av ham. Det er rimelig med [[Gustav Storm]] å anta at forfatteren har vært »en i Walkendorfs tjeneste ansat Mand, snarest en Slotsskriver eller Retsskriver i Bergen«  [..].

''Bergens Fundas'' er muligvis det første originalskrift som er skrevet på dansk i Norge. Forfatteren var nordmann og hjemmehørende i Bergen.<ref name=Fundas>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1957 | tittel = Bergens Fundas | utgivelsessted = Bergen | forlag = Foreningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020808033 | side = 7-14,46}}</ref>

Da Nicolaysen utga ''Bergens Fundas'' mente han at første del av skriftet for det meste var en omskrivning til [[prosa]] av ''[[Bergens rimkrønike]]''. Gustav Storm påviste senere at forholdet måtte være motsatt, at rimkrøniken er en omskrivning på vers av ''Bergens Fundas''.<ref>[[Gustav Storm]]: «[[s:Om Skriftet „Bergens Fundats“ og dets Forfatter|Om Skriftet „Bergens Fundats“ og dets Forfatter]]», i ''[[Historisk Tidsskrift]]'' (1898), s. 422.</ref>