Redigerer Bergen Storsenter (avsnitt)

==Holdeplass==
Det har alltid vært et ferdselsknutepunkt der bystasjonen ligger i dag. Mens [[Store Lungegårdsvannet|Store]] og [[Lille Lungegårdsvannet|Lille Lungegårdsvann]] fremdeles var knyttet sammen med Lillestrømmen,<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425041|tittel=Lillestrømmen {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2020-10-13|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref> var det travel båt- og handelsaktivitet her. I [[1867]] ble det bygd en [[svingbro]] over kanalen til forlengelse av [[Strømgaten]]. Etter [[Bergensbrannen 1916]] var området brannherjet, og omfattet av en ny [[reguleringsplan]]. I [[1926]] ble Lillestrømmen ble fylt igjen. I [[1942]] kom det forslag om en underjordisk busstasjon under Lille Lungegårdsvann.<ref>Oluf Edv. Knudsen: «Lille Lungegårdsvatn som undergrunnsstasjon for busser», ''[[Bergens Tidende]]'' 18. august 1942</ref> 

Vinteren 1949/50 redegjorde [[arkitekt]]en for planen om en rutebilstasjon på [[Nygårdstangen]]. Overslaget han fremla for [[Bergen kommune]], viste «en samlet utgift på kr 3&nbsp;757&nbsp;000, ikke medtatt den prosjekterte [[bensinstasjon]]en, idet oppførelsen av denne må antas bekostet av vedkommende [[oljeselskap]]». Han påpekte at det burde diskuteres om man ønsket bro til [[perrong]]en i stedet for [[tunnel]] under perrongen, siden en broovergang ville være mer fleksibel hvis det ble aktuelt å endre anlegget. Reguleringssjefen ønsket også en tomt på [[Koengen]] «som fremtidig bussentral for nordre bydel», og mente Bergen kommune burde sikre seg Koengen som da var [[militær]]t område, siden det var enighet om at man kom til å trenge en rutebilstasjon i nordre bydel.<ref>Mappe 349/1950, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref> 

I mars 1957 stilte A/S Nygårdstangen med en [[aksjekapital]] på kr 750&nbsp;000, hvorav kr 500&nbsp;000 var tegnet av Bergen kommune; resten av nabokommuner, banker, forsikringsselskaper og rutebileiere. Da selskapets anlegg ble planlagt i 1950, var byggeomkostningene beregnet til kr 4&nbsp;000&nbsp;000, men stillingen var vesentlig endret i 1957 fordi byggeomkostningene var større, mens busselskapenes økonomiske stilling var forverret. Bergen kommune måtte gå med på å foreta en betydelig [[nedskrivning]] av anleggsomkostningene, og det ble en kommunal oppgave å tilrettelegge tomten med tunnel og perronger.<ref>Mappe 768/1957, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref>

Først i [[1958]] var endelig Bergen busstasjon på plass med fasiliteter som [[toalett]] og ventehall, samt enkelte butikker. I [[1984]] ble stasjonen utvidet med parkeringsareal, og 11. mars 1988 åpnet senteret som da het Bystasjonen, med 96 investorer og 40 butikker. Bystasjonen ble ombygd og utvidet ved en sammenslåing med nabobygget Kim Tvedt-huset, som ble kjøpt opp av [[Olav Thon Gruppen]] i [[1997]].<ref>{{Kilde www|url=https://bergenstorsenter.no/praktisk-informasjon/om-senteret/|tittel=Om senteret|besøksdato=2020-10-13|språk=no|verk=Bergen Storsenter}}</ref> Handelsforetaket Kim Tvedt, senere kjent som Living/[[Skeidar]], flyttet inn i nye lokaler i Laguneparken ved [[Lagunen Storsenter]] pr. 2019, men er avviklet.{{Klargjør}} 

Det nye kjøpesenteret, Bergen storsenter, åpnet dørene [[19. mars]] [[1999]] med 70 butikker.