Redigerer Bergen Mekaniske Verksted (avsnitt)

== Historie ==

=== Solheimsviken ===
Bergens Mekaniske Verksted ble anlagt i Solheimsviken i 1855 med [[Michael Krohn (forretningsmann)|Michael Krohn]] som pådriver. Krohn ønsket å etablere et verksted som kunne reparere og vedlikeholde de nye dampskipene. Noe slikt fantes nemlig ikke i nærheten av Bergen. 

I [[Solheimsviken]] overtok bedriften et lite sjøhus og støperi, og i løpet av kort tid ble det bygd [[smie]], maskinverksted, støperi, hammersmie, kontorbygning og arbeiderbolig. I 1858 sto [[tørrdokk]]en ferdig. 

Denne var da landets største, og den første private tørrdokken i Norge. I 1900 ble den utvidet. BMV bygget det første jern[[dampskip]] i Norge, [[hjulbåt]]en «Bygdø», sjøsatt i 1857. Den hadde en [[oscillasjon|oscillerende]] lavtrykksmaskin og var bestemt for fart på [[Bundefjorden]] og [[Bygdø|Ladegaardsøen]].<ref>«Norges verftsindustri», ''[[Teknisk ukeblad]]'' (s. 476), nr 43 i 1938</ref> «Bygdø» ble bygd før verftet stod ferdig, og var den første båten satt i rute da fergeforbindelsene fra [[Oslo|Christiania]] ble opprettet. «Bygdø» gikk mellom [[Pipervika|Pipervigen]] og Langvikbukten på Ladegaardsøen.<ref>[http://www.arstadposten.no/2020/08/13/forste-skip-fra-bmv-var-pappabaten-bygdo/ «Første skip fra BMV var «pappabåten» Bygdø»,] ''[[Årstadposten]]'' 13. august 2020</ref>

BMV var planlagt som et allsidig mekanisk verksted, men på grunn av den ustabile etterspørselen ble driften snart vanskelig. Ledelsen bestemte seg derfor for å starte med båtproduksjon i tillegg til de andre oppgavene. Et nytt kaianlegg sto ferdig i 1866, og verftet begynte med skipsbygging i stor stil. I 1875 hadde verftet full bemanning med 400 personer i arbeid, de fleste voksne, men også en del barn. Mange av oppgavene måtte utføres av fagfolk, og verkstedet ble også en utdanningsanstalt for folk med fagkunnskaper på alle nivå.

=== Fornyelse og modernisering ===
I 1890-årene fikk BMV problemer med ordretilgangen og det ble klart at verftet måtte gjennom en radikal fornyelse for å klare seg. Mesteparten av de opprinnelige bygningene ble revet og erstattet med mer tidsmessige verksteder, det ble installert elektrisk lys og nye maskiner, tørrdokken ble utvidet og kaianlegget ble bygd ut. BMV var nå blitt et topp moderne skipsverft.

Etableringen av BMV fikk stor betydning for utviklingen av Solheimsviken. BMV kjøpte opp en del eiendommer, etablerte [[Bergens Mekaniske Verksteds skole|Bergens mekaniske verksteds skole]] og bygde arbeiderboliger for de ansatte. I nærheten av verftsområdet vokste det etter hvert frem et lite tettsted med boliger, butikker, drikkesteder, kafeer og ulike andre næringsvirksomheter.

=== Etablering på Laksevåg ===
BMVs historie på Laksevåg går tilbake til 1805, da kjøpmann Jens Gran startet seilskipsverkstedet Graneverftet i Sørevågen på Laksevågneset. Dette ble i utgangspunktet bygget som reparasjonsverksted for Grans handelsflåte. Jens Grans sønn Herman Gran overtok 1. januar 1924 bedriften, som han umiddelbart begynte å omgjøre til et skipsbyggeri. Verftet ble utvidet i 1839, da Herman Gran kjøpte eiendommen på sørvestsiden av Tørrisneset. Tredje generasjon Gran overtok verftet da brødrene Henrik og Jens Gran overtok i 1854.

Under krisen i 1920-årene ble det arbeidet for å konsolidere skipsbyggingsindustrien i Bergen. I 1929 blev BMV, Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri og Evje & Andersens Slip sammensluttet under felles ledelse under firmanavnet A/S Bergens mekaniske verksteder, med en [[aksjekapital]] på kr 2,5 millioner. BMV i Solheimsviken og Evje & Andersens Slip lå innenfor Bergens daværende bygrense, mens Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri lå i Laksevåg [[herred]]. Driftsresultater: 1932: overskudd - kr 21.567,-. 1933: underskudd - kr 17.794,-. 1934: overskudd kr 94.674,-. 1935: overskudd - kr 32.990,-. 1936: underskudd - kr 152.532,-. 1937: overskudd kr 466,-.<ref>Mappe 1406/1938, omslag merket «1», A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref> Etter sammenslåingen ble det i Solheimsviken i hovedsak drevet nybygg av større skip, mens avdeling Laksevåg ble utviklet til et spesialverksted for skipsreparasjoner, men med muligheter for bygging av mindre spesialskip. 

=== «Verkstedsaken» og støtte fra stat og kommune ===
13. juli 1936 besluttet [[Stortinget]] å bemyndige [[Haakon VII|kongen]] til å garantere for et lån på inntil kr 3.600.000 til A/S BMV. Betingelsene var at statens garanti for moderniseringen ikke oversteg 60 % av kapitalen. De resterende 40 % ble forutsatt «skaffet av BMV og evt. Bergens kommune».<ref>Mappe 1406/1938, omslag merket «1», A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref> I desember 1937 ble det opprettet et utvalg bestående av adm. direktør Einar Engelsen<ref>[https://skipshistorie.net/Bergen/BRG534JLMowinckel/Tekster/BRG53400000000001%20historie.htm Einar Engelsen, adm. direktør i Mowinckels rederi]</ref> fra [[J. Ludwig Mowinckels rederi]], ingeniør [[Georg Vedeler]] som var medlem av styret for BMV, og postekspeditør [[Mons Lid]] som var formann i [[Bergen kommune]]s tiltaks- og plankomité. Ingeniør Per Bjørn-Røli var [[sakkyndig]]<ref>Mappe 1406/1938, omslag merket «10», A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref> i det som ble referert til som «verkstedssaken». I referat fra 28. oktober 1938 blir noen av problemene tydelige, da [[borgermester]] [[Asbjørn Stensaker]] uttalte at «jeg anser saken så viktig at jeg mener byens skjebne i ikke liten grad vil bero på hvordan denne industri vil utvikle seg. Jeg kan ikke se saken bare ut fra et [[aksjonær]]syn. Vi synes de ofre som er tilbudt av stat og kommune, er ganske betydelige...Jeg hadde håpet at BMV hadde tatt vår innstilling som et grunnlag for videre arbeide, og at BMV hadde fremlagt et positivt forslag og en teknisk plan som var bedre enn vår. Jeg er bedrøvet over at formannen i BMVs styre er så lite positiv og ikke kan si oss noe om en slik plan.» BMVs representant svarte at de ikke opplevde seg som negative, «men vi kan ikke forstå at vi skal bli tvunget til å bruke det vi tjener på reparasjonsarbeide i Laksevåg, for å holde gående en ulønnsom virksomhet i Viken. [[Rosenberg Verft|Rosenberg]] var innstilt på å få støtte også for reparasjonsarbeide. Dette gjør det selvsagt verre for oss å konkurrere.»<ref>Mappe 1406/1938, omslag merket «9», A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref>

BMV ble gjennomgripende modernisert etter [[andre verdenskrig]]. Beddingene ble kraftig utvidet og verftet kunne nå bygge langt større skip. I 1950- og 60-årene var BMV blitt et av Norges største verft med totalt ca. 2.300 ansatte. Det var stor aktivitet ved BMV frem til midten av 1970-årene. Fra da av gikk det gradvis nedover med tradisjonelle norske skipsverft. I 1991 ble BMV Solheimsviken nedlagt, og i dag er det få spor igjen etter det tradisjonsrike verftet.

[[Arkiv]]et etter Bergens Mekaniske Verksted er oppbevart ved [[Bergen byarkiv]].