Redigerer Berge Furre (avsnitt)

== Tidlige år ==
Berge Furre ble født på Sjernarøy i [[Ryfylke]], men flyttet til Oslo tidlig i tenårene da hans far, Berge Bergesen Furre, døde i 1951.<ref name="nbl" /> Han gikk på [[Oslo katedralskole]] fra 1952 til 1955.<ref name="stbio" /> [[Gudleiv Forr]] skriver i Furres biografi i [[Norsk biografisk leksikon]] at han der søkte mot et «karismatisk kristelig miljø».<ref name="nbl" /> Han begynte på [[Det teologiske fakultet (UiO)|teologisk fakultet]] ved Universitetet i Oslo i 1955<ref name="stbio" /> med det siktemål å bli prest<ref>[[#Gustavsen1969|Gustavsen (1969)]] s. 54</ref>, men fullførte ikke studiene før han ble [[Candidatus philologiæ|cand.philol]] med historie, statsvitenskap og kristendomskunnskap i 1968.<ref name="stbio" />

Ifølge Forr kom Furre fra et «høyrehjem», men ble «[[Venstreradikalisme|venstreradikal]] i den nasjonale, pasifistiske tradisjonen, der utenrikspolitikken bestemte de konkrete politiske veivalg og der [[Hans Nielsen Hauge]] var en større inspirator enn [[Karl Marx]].»<ref name="nbl" /> Bestefaren [[Johannes Furre]] var stortingsrepresentant for [[Moderate Venstre]],<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel = Aktivist og tenkjar (minneord)|avis = Dag og Tid|url = |dato = 15. januar 2016|side = 16|etternavn = Nicolaysen|fornavn = Bjørn Kvalsvik}}</ref> og stefaren [[Elisæus Vatnaland]] var stortingsrepresentant for [[Senterpartiet]].<ref>{{nbl|Elisæus_Vatnaland|Elisæus_Vatnaland}}</ref> Allerede i gymnastiden ble han medlem av [[Arbeidernes ungdomsfylking|AUF]],<ref name="Rosss17" /> og han engasjerte seg i [[Folkereisning mot krig]] og [[Kristent fredslag]].<ref>[[#Gustavsen1969|Gustavsen (1969)]] s. 53</ref> Han var en av stifterne av gymnasiastmållaget «Von» i Oslo i 1954, og han ble i 1955 formann for Oslo Kristelige Gymnasiastsamband.<ref name="Rosss17" /> Han var leder av Den norske studentforening fra 1958. Furre deltok i arbeidsgruppa som ga ut boken ''Målreising'' i 1967.<ref name=":0" />

Gjennom fredslaget kom han i kontakt med presten [[Ragnar Forbech]], en ledende pasifist og sosialist i 1950-årene. Forbech ble i 1955 tildelt Stalins fredspris (i 1956 omdøpt til Lenins Fredspris) for sitt internasjonale fredsarbeid. Med prisen fulgte det i 1955 formidable beløpet 180&nbsp;000&nbsp;kr, som Forbech blant annet brukte til å ansette Furre som sekretær i fredslaget.<ref name="Rosss17">[[#Rossavik2011|Rossavik (2011)]] s.17</ref> Forbech skrev selv om prispengene at han hadde «brukt dem til støtte for organisasjoner, særlig fredsarbeid og enkeltpersoner. Når jeg ser på mitt regnskap over pengene gleder jeg meg over alle jeg har kunnet gjøre noe for.»<ref>[[#Forbech1967|Forbech (1967)]] s. 121</ref> Furre fortalte selv i 2010 at universitetsutdannelsen hans var finansiert av disse pengene.<ref name="Rosss17" />