Redigerer Beowulf (avsnitt)

== Diktets historie ==
''Beowulf'' ble sannsynligvis fullført i den form vi nå kjenner ved hoffet til kong [[Offa av Mercia]] mot slutten av 700-tallet, men det baserer seg på en eldre muntlig tradisjon som sannsynligvis strekker seg tilbake til Skandinavia. Offa regnet seg som etterkommer av de angliske kongene Uffe og Vermund som er nevnt hos [[Saxo]]. 

Kvadet er gjennomført skrevet i vestgermansk ''[[Skaldekvad#Fornyrdislag|fornyrðislag]]'', et versemål som også er i bruk i de [[Epikk|episke]] kvadene i [[Den eldre Edda]], blant annet i ''[[Voluspå]]''. Kvadet har 3182 linjer. Kvadet sammenstilles ofte med [[Finnsborg-fragmentet]] på 49 verselinjer, som tar opp det samme emnet som en bestemt del av Beowulf-teksten, nemlig kampen mellom [[Frisere|Friserkongen]] Finn og krigeren [[Hengest]]. 

Det skal være skrevet ned omkring år [[1000]], og er bevart i et enkelt håndskrift i [[British Museum]]. Det unngikk såvidt å gå tapt i en brann i [[1735]]. I [[1786]] ble det gjort to avskrifter, som i dag er å finne i [[København]]. Den første faksimilen av kvadet ble utgitt i [[1882]]. Siden har det vært gjort adskillig grunnforskning omkring dette emnet.

Kvadet knytter seg til hele den nordgermanske sagnsyklusen, med referanser til [[Sigurd Fåvnesbane]], ''[[Skjoldungesaga]]'', ''[[Ynglingasaga]]'' og dessuten en rekke angelsaksiske dikt. Diktet synes å balansere mellom en hedensk og en kristen synsvinkel, med referanser til norrøn skjebnetro og samtidig en kristen forklaringsmodell (Grendel er for eksempel en ætling av Kain).

Noe av det som gjør diktet aktuelt i dag er verkets posisjon som bakgrunn og inspirasjon for [[J.R.R. Tolkien]]. Professor Tolkien brukte store deler av sitt liv på å forelese over kvadet, kunne det utenat på gammelengelsk, og skrev flere artikler om det. Selve Tolkiens boktittel ''Ringenes herre'', på gammelengelsk ''hringa fengel'', er hentet fra ''Beowulf'', nærmere bestemt kvadlinje 2345 – der ordene «ringenes herre» er en [[kjenning]] brukt om en konge, i dette tilfellet Beowulf selv. Ellers kan den interesserte leser finne en lang rekke motiver fra ''Beowulf'' i både denne boka og i ''[[Hobbiten]]''.<ref>{{kilde bok |url=https://www.hmhbooks.com/shop/books/the-road-to-middle-earth/9780547524412 |tittel=The road to Middle-Earth |forfatter=Tom Shippey |utgiver=Cornell University Press |språk=en |isbn=0-618-25760-8 |besøksdato=2022-01-03 |arkiv-dato=2022-01-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220103190429/https://www.hmhbooks.com/shop/books/the-road-to-middle-earth/9780547524412 |url-status=yes }}</ref>

Adolf Hansen oversatte diktet til dansk i 1910.<ref>{{kilde www |url=http://heimskringla.no/wiki/Bjovulf |tittel=Bjovulf |oversetter=Adolf Hansen |utgivelsessted = København og Kristiania | utgivelsesår=1910}}</ref> [[Henrik Rytter]] oversatte kvadet til [[landsmål]] i [[1929]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1921 | tittel = Beowulf og striden um Finnsborg | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102208045 |oversetter=[[Henrik Rytter]] |språk=nn}}</ref>. [[Jan W. Dietrichson]] oversatte kvadet til [[bokmål]] i [[1976]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Beowulf-kvadet | isbn = 8203082823 | isbn = 8203082831 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020110907530 |oversetter=[[Jan W. Dietrichson]]}}</ref>