Redigerer
Bentse Brug
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn og etablering == [[Bilde:Sagene kart 1887.jpg|mini|Kart over Sagene fra 1897 med Bentse Brug er avtegnet.]] [[Bilde:Bentse bruk OB.OH468.jpg|mini|Bentse Brug fotografert i 1896 av sognepresten i [[Sagene kirke]], Oscar Hvalbye. Tilhører [[Oslo Museum]]]] Ole Bentsen var oppvokst i Christiania hvor bestefaren og faren var engasjert i driften av sagbruk ved Akerselva. Etter et arveskifte i 1683 ble en svoger eier av halvdelen av Nedre Vøyen sag og Bentsen fikk Øvre Vøyen sag. Vannforholdene var ikke de beste der Bentsens sag lå og det kan ha vært utslagsgivende for at han så seg om etter annen drift enn sagbruksdrift.<ref name="moland19">Tallak Moland side 19</ref> Bentsen reiste til Holland i 1684. Han ble værende i mange måneder og satte seg grundig inn i hvordan man bygde papirmøller og produkserte papir. På denne tiden ble papiret fremstilt av såkalt klutemasse, tekstilfibre av lin, hamp eller bomull. Da han kom hjem til Norge søkte han kongen om enerett til papirfremstilling og mottok i 1686 kongelig privilegium på fremstilling av papir i Norge i 15 år. Nå var det bare en hindring som gjensto før han kunne sette i gang, han trengte tillatelse fra [[magistraten]] i Christiania ettersom tomten lå innenfor [[Bymarken]]. Den fikk han fort og da våren 1687 kom tok anleggsarbeidet til. Det første man gjorde var å lage vannkanal slik at vannfallet skulle bli optimalt. For å få det til måtte det graves en grøft som forserte et par fjellknauser. Dette kostet penger. Bentsen kom også opp i problemer på grunn av en tvist om vannrettigheter og byggingen av kjerreveien frem til den planlagte møllen som medførte mer arbeid enn forventet.<ref name="moland19" /> Før selve papirmøllen i det hele tatt var reist var det slutt på pengene og Bentsen måtte se seg om etter en investor. Ved hjelp av kapital fra [[Gerhard Treschow]], som også ble medeier, fikk Bentsen reist møllen og produksjonen kom i gang fra august 1695.<ref name="moland20">Tallak Moland side 20</ref> Det viste seg snart at det var vanskelig å få til en lønnsom produksjon. Samarbeidet mellom Bentsen og Treschow gikk også dårlig. Førstnevnte hadde vært i [[Amsterdam]] og ansatt Peter Bleyleven som mester for møllen. Kort tid etter at mølledriften kom i gang sendte Treschow inn en klage på Bleyleven til myndighetene hvor sistnevnte ble beskrevet som:<ref name="moland20" /> :''uvillig og obstinat och endog forsømt sit Arbejde og ladet Papirmøllen til vor Skade staa stille.'' Bentsen ble sendt til Holland for å finne en ny papirmester samt for å gjøre innkjøp av kluter til produksjonen. Claes Lodewijk ble ansatt som ny papirmester. Forholdet mellom Treschow og Bentsen tilspisset seg; Treschow var misfornøyd med Bentsens arbeid, utgiftene var for høye, mente han og salget gikk altfor tregt. Han krevde at Bentsen kun skulle fungere som fast ansatt inspektør ved møllen og ikke være en del av ledelsen. Da Bentsen nektet å gå med på dette fikk han ikke lenger adgang til møllen og dermed var han presset ut. Treschow drev selskapet videre på egen hånd og fikk nye privilegier for papirproduksjon. Han endret også på navnet og kalte den Øvre Papirmølle. Ole Bentsen gikk til sak mot Treschow i 1714 og rettsmøtene ble holdt ved papirmøllen. Treschow ble dømt til å betale Bentsen {{formatnum:1660}} [[riksdaler]] i erstatning og 100 riksdaler i saksomkostninger. Saken ble anket, men [[Overhoffretten]] fastholdt de fleste punktene. Erstatningene Treschow måtte ut med var medvirkende til at han ikke klarte å fortsette driften og papirmøllen ble tatt over av den største kreditoren kjøpmannen Johan Jochum Lonicer i 1717.<ref name="moland23">Tallak Moland side 23</ref><ref name="nblBentsen">[http://nbl.snl.no/Ole_Bentsen Ole Bentsen] fra [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> Lonicer fikk møllen for {{formatnum:4800}} riksdaler. Han fikk den heller ikke til å gå og da han døde i 1732 var både han og møllen fallitt.<ref name="nblBull425">Edvard Bull side 425</ref> Papirmøllen ble deretter overtatt av kjøpmann Ole Smith. Den var forfallen da han kjøpte den og han brukte store summer på utbedringer for å øke produksjonen.<ref name="nblBull426">Edvard Bull side 426</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:10,7°Ø
Kategori:59,9°N
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon