Redigerer Benoît de Sainte-Maure (avsnitt)

== Litterære tradisjon ==
En egen litterær middelalderlitteratur var inspirert av både 1100-tallets renessanses interesse for [[antikken]]s forfattere og den sørfranske [[Høvisk litteratur|høviske diktning]]. Det var en omskrivning av klassiske [[latin]]ske epos til franske vers på åtte stavelser og omdannet til 1100-tallets høviske ridderånd. Retningen varte i bare en tiårsperiode på midten av århundret. Gjennombruddet var ''[[Theben-romanen]]'' fra rundt 1155 av en forfatter fra [[Poitou]] som gjenfortalte den grusomme fortellingen om [[Ødipus]] og hans sønner. Rundt [[1160]] gjendiktet en forfatter i [[Normandie]] [[Vergil]]s ''[[Æneiden]]'' til ''Aeneas-romanen'', fjerner de hedenske gudene og dvelet heller med Aeneas’ elskov til Dido og enda mer til Lavinia. Den tredje store antikke romanen («[[roman]]» betyr her romanse<ref>Begrepet «roman» er i denne sammenhengen forvirrende i henhold til den moderne bruken av begrepet. Roman er avledet fra [[provençalsk]]e ''romanz'' (fra middelalderlatinske ''romanice''). Provençalsk var det romanske språket i Sør-Frankrike og betegnet på [[1100-tallet]] til ethvert skrift på dette folkespråket i motsetning til det lærde språket [[latin]] eller [[germansk språk|germanske språk]]. På [[norsk]] har det vært tradisjon å bruke såvel «roman» som «romanse» om den [[Epikk|episke]] kjærlighetsdiktningen på 1100- og 1200-tallet.</ref>) var Benoîts ''Le Roman de Troie'', ''Troja-romanen'', fra rundt 1165.