Redigerer Bendik Riis (avsnitt)

== Karriere ==
Riis vokste opp i et fattig hjem i [[Fredrikstad]]. Våren 1928 ble familien kastet ut og huset solgt på tvangsauksjon. I [[1955]] malte han et av sine hovedverk, «Utkastelsen», på grunnlag av et foto der familien står utenfor barndomshjemmet i [[1927]].

Tidlig viste han sitt talent som tegner og maler. Han utviklet en dyp kjærlighet til naturen og gledet seg over årstidenes skiftninger. Ved siden av jobben som skilt- og dekorasjonsmaler gikk han på teknisk aftenskole og på malekurs hos W. S. Dahl. Han debuterte på [[Høstutstillingen]] i [[1933]] med en tegning av en krøpling.

Høsten 1939 begynte han på [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] i Oslo, der han hadde blant annet [[Per Krohg]] og [[Karl Høgberg]] som lærere. I januar 1940 begynte han på [[Statens kunstakademi]], der han ble undervist av [[Axel Revold]] og [[Georg Jacobsen]].

Han malte en rekke motiver av markant og fantasifull natur, ofte vintermotiver med særpreget skog og sollys, gjennom 1940-tallet. Han oppnådde stor popularitet med disse, og er kjøpt inn av bl.a. [[Nasjonalmuseet]]. Blant verkene kan nevnes «Høst», «Furuskog», «Sørlandssol», «Høifjellsstudie», «Rød himmel» og «Rød sol, vinter».

Riis ble sent anerkjent som kunstner, og hans gjennombrudd kan knyttes til en utstilling i ''Galleri Paletten'' i Oslo, i [[1958]]. Han fikk etter hvert en posisjon som en ledende kolorist. Han var Norges representant til den internasjonale biennalen i Venezia 1984. 

Riis ble tvangsinnlagt på [[Gaustad sykehus]] i 1946, ble der til 1952. Også i senere perioder var han innlagt. Flere av hans mest karakteristiske arbeider er basert på hans egne erfaringer fra psykiatrien, og viser mennesker som utsettes for eksperimenter og tortur, f.eks. en lobotomi-operasjon. 

I presentasjonen av sin doktoravhandling fra 2008 hevder forfatteren Jon-Ove Steinhaug overfor Morgenbladet at 
:''«Bendik Riis’ Bendik og Aarolilja er kanskje det eneste surrealistiske storverket i norsk malerkunst. [...] maleriet er en allegori over hele den norske romantikken; et karnevalesk vrengebilde av det nasjonales ekstraordinært viktige rolle i norsk malerkunst, fra Weidemann til Tidemand og Gude. Bildets alternative tittel – Brudefærden i Norge – og identifikasjonen mellom kunstneren Bendik og helten fra middelalderballaden [[Bendik og Årolilja]] er med på å underbygge en slik lesning»
:''«Det eksisterer en slags offermyte rundt Bendik Riis. Men jeg prøver å vise at han har fått gjennomgående god mottagelse siden starten, både blant publikum, gallerister og kritikere, forteller Steinhaug.<br />Riis har vært en populær kunstner siden 1950-tallet, men hvilke deler av kunstnerskapet man har fokusert på, har skiftet gjennom tidene. De første tiårene fikk han mest ros for landskapsmotivene sine. På 1980-tallet kom imidlertid en boom for det nyekspresjonistiske maleriet, som førte til fornyet interesse for Riis’ mer personlige verker: traumatiske fortellinger om overgrep fra ordensmakt og psykiatri.»''