Redigerer Bellona (avsnitt)

== Historie ==
=== Opprettelse ===
[[Fil:Frederic Hauge2.jpg|thumb|Frederic Hauge, 2008]]
[[Fil:Rådhusgata 28 (2019).jpg|thumb|Bellonas tidligere Oslo-kontor var på [[Nedre Foss]] ved [[Akerselva]], men er i dag i Rådhusgata 28 hvor rundt 36 medarbeidere har sitt arbeid.<ref>[https://bellona.no/department/oslo Oslo], ''Bellona''</ref>]]

Bellona ble stiftet den [[16. juni]] [[1986]] i et okkupert lokale av [[Frederic Hauge]] og [[Rune Haaland]], rundt sju uker etter [[Tsjernobyl-ulykken]]. Navnet ble funnet i et leksikon ved å søk e på B og fant den romerske krigsgudinnen [[Bellona (gudinne)|Bellona]]. Holdningen var at det var en kamp for miljøet og [[naturvern]].<ref name="30aar">[https://bellona.no/nyheter/internasjonalt/2016-06-bellona-30-ar «Bellona 30 år!»], ''Bellona''  16. juni 2016</ref> Etter at Bellona sammen med [[Natur og Ungdom]] okkupert kontoret til daværende miljøvernminister [[Sissel Rønbeck]] fikk organisasjonen mediaoppmerksomhet, særlig Hauge, på dette tidspunktet en 20-åring i [[islender]] med sterke meninger.<ref name="30aar"/>

I begynnelsen dreide mye av Bellonas arbeid seg om jakt på og avsløring av ulovlige og [[forurensning| helseskadelige utslipp]], nedgravde gifttønner og ulike former for «miljøkriminalitet»<ref name="30aar"/> – et begrep som Bellona var med på å sette på dagsordenen,<ref>søk på «miljøkriminalitet» i norske aviser på nb.no</ref> og som senere ble en del av offisiell norsk juridisk terminologi.<ref>[https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28 Straffeloven, §§240–241]</ref> I løpet av kort tid ble Bellona som miljøvernorganisasjon kjent i Norge. Etter hvert ble fysiske aksjoner i økende grad kombinert med tverrfaglige studier, og en stadig bedre miljølovgivning gav organisasjonen nye arbeidsmuligheter.

=== Aksjoner ===
I sine første år sørget Bellona for å få satt [[miljøvern]] på dagsordenen rett og slett ved å fysisk grave fram miljøfarlig avfall. Svært mange bedrifter hadde både lekkende rør og nedgravde gifttønner, og Bellona gjorde det til sin spesialitet å komme på uanmeldt inspeksjon med media på slep.<ref name="Tidslinje">[https://bellona.no/om-bellona/timeline «Tidslinje»], Bellona''</ref> Noen av de viktigste aksjonene var de mot gruvebedriften Titania i Jøssingfjorden,<ref>Persen, Åsne Berre; Ranum, Nils Hermann (1997): [https://www.nu.no/kampen-mot-titania/ «Kampen mot Titania»], ''Natur og ungdom''</ref><ref>Nøttestad, Øyvind (2002): [https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/klif2/publikasjoner/1884/ta1884.pdf «SFT: Fra forkynner til forvalter. SFTs historie fram til 1994»] {{Wayback|url=https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/klif2/publikasjoner/1884/ta1884.pdf |date=20240204144234 }} (PDF), SFT, ISBN 82-7655-454-7; s. 78-79</ref> [[Borregaard]] fabrikker i Sarpsborg,<ref>NTB (9. mars 2006): [https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/w965M/bellona-anmelder-borregaard «Bellona anmelder Borregaard»], ''Stavanger Aftenblad''</ref><ref>Andersen, Pål (24. april 2008): [https://www.nrk.no/ostfold/bellona-_-borregaard-_-sant-1.5484338 «Bellona + Borregaard = sant»], ''NRK''</ref> [[Norsk Hydro]]s anlegg på [[Herøya]],<ref>Buaas, Tom Ole (2. desember 2016): [https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/omstridt-kvikksolv-fjernet-fra-heroya-1.13286745 «Omstridt kvikksølv fjernet fra Herøya»], ''NRK''</ref> bilfragmenteringsfirmaet Ring Teigen i [[Hokksund]] grunnet utslipp av [[bromerte flammehemmere]],<ref name="Tidslinje"/> bedriften Ifa Alna i [[Bergen]],<ref> Fange, Per Øyvind (18. mars 2917): [https://www.nrk.no/ostfold/xl/grave-alvor-1.13429133 «Grave-alvor»], ''NRK''</ref> [[Buskerud]] Papirfabrikk,<ref>[https://www.nrk.no/buskerud/miljoavgift-truer-hurum-fabrikker-1.266852 «Miljøavgift truer Hurum Fabrikker»], ''NRK'' 26. august 2002 </ref> Kammerfoss Bruk ved [[Kragerø]],<ref name="timeline">[https://bellona.org/about-bellona/timeline «Bellona Timeline»], ''Bellona''</ref> medlemsbedriften Porolon i [[Ålesund]], daværende nikkelverket Falconbridge i [[Kristiansand]],<ref>Torsen, Tomas Bøhler et al (2002): [https://bellona.no/assets/Avfall-Rapport-5.pdf «Avfall - avskaffelsen av kastesystemet»] (PDF), ''Bellona Rapport'' nr. 5, ISBN 82-92318-03-8, s. 75</ref> Bergmetall Ag-Service,<ref>[https://www.flickr.com/photos/bellona-foundation/5832182271/in/photostream/ Bergmetall Ag-Service - Aksjon mot ulovlige utslipp], ''Flickr.com'' 14. juni 2011. Historiske bilder fra aksjonen</ref> [[Odda]] smelteverk<ref>Dahl, Morten (24. mars 2022): [https://www.metalsupply.no/article/view/842119/norsk_smelteverk_og_bellona_fortsetter_klimaarbeidet «Norsk smelteverk og Bellona fortsetter klimaarbeidet»], ''Metalsupply.no''</ref> og Tinfoss Titan & Iron.<ref>Karlsen, Christine Molland (5. august 1999): [https://bellona.no/nyheter/industri/1999-08-hvorfor-aksjonerer-bellona-mot-tinfos-jernverk Hvorfor aksjonerer Bellona mot Tinfos Jernverk], Bellona''</ref> Anmeldelsene førte ofte fram, og i 1993 måtte for eksempel Borregaard betale 500 000 kroner i bot for kvikksølvlekkasjer etter å ha blitt anmeldt av Bellona tre år før.<ref name="timeline"/> Gruvebedriften Titania ble i 1990 pålagt av regjeringen å bygge et landdeponi for sine avgangsmasser for å forhindre utslipp av rundt to millioner tonn årlig til havet.<ref>Klippenberg, Arnt Olav (10. juni 2017): [https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/dKoqB/gruveslam-fra-titania-kan-igjen-ende-i-havet «Gruveslam fra Titania kan igjen ende i havet»], ''Stavanger Aftenblad''</ref> Bellona har fortsatt arbeidet med problemstillinger knyttet til miljøgifter og forurenset grunn.

I 1988 utga [[Ingvar Ambjørnsen]] en dokumentarbok om den relativt nye organisasjonen, ''Bellona : Gudinna som ble vaktbikkje'', som især tok for seg de tre store norske miljøskandalene.

=== Elbil ===
Bellona importerte i 1989 den første [[elbil]]en til Norge og kjører en rekke ganger gjennom bompengeringen uten å betale. Aksjonene var et ledd i kampen for å gi biler med nullutslipps avgiftsfordeler. [[Morten Harket]] fra popgruppen [[A-ha]] var deltaker og ga drahjelp til aksjonen.<ref> McAleer, Brendan (27. juli 2021): [https://www.hagerty.com/media/automotive-history/the-euro-pop-stars-electric-panda-and-unpaid-toll-fees-that-made-norway-an-ev-haven/ «The Euro pop stars, electric Panda, and unpaid toll fees that made Norway an EV haven»], ''Hagerty''</ref> Stuntet fikk stor medieoppmerksomhet, og ble en årelang kamp for avgiftsfritak, fritatt for bompenger og mulighet til å kjøre i kollektivfeltet og andre positive intensiver for elbiler. Fra 2008 ble slike ordningene ble innført i Norge i 2008. Disse intensiver bidro til å gjøre Norge til det landet med verdens høyeste elbileie per innbygger.<ref>Henley, Jon; Ulven, Elisabeth (19. april 2020): [https://www.theguardian.com/environment/2020/apr/19/norway-and-the-a-ha-moment-that-made-electric-cars-the-answer Norway and the A-ha moment that made electric cars the answer], ''The Guardian''</ref>

=== Russland ===
[[Fil:Txp24.jpg|thumb|Fabrikk Kola GMK Pechenganickel i i Nikel]]
Fra nedgravde gifttønner i Norge, ble atomavfall i nordlige Russland en aktuell problemstilling. Bellonas arbeid i [[Russland]] begynte i [[1989]] da Bellona demonstrerte sammen med innbyggere fra [[Pasvik]] i [[Finnmark]] ved grensen til [[Sovjetunionen]] mot svovelutslippene fra nikkelverkene i byen [[Nikel]] på [[Kolahalvøya]]. Året etter demonstrerte Bellona mot [[Prøvesprengning|atomprøvesprengninger]] ved [[Novaja Semlja]], kun 90 km fra Norge. Bellona seilte nordover med skipet M/S «Genius», og la seg som levende skjold mot flere sprengninger. Det endte med arrestasjon og bortvisning, men kun én sprengning ble foretatt i området etter dette.<ref name="30aar"/><ref>[https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/P39x45/tre-nye-atomtester-paa-novaja-zemlja «Tre nye atomtester på Novaja Zemlja»], ''VG'' 25. februar 2003</ref> Med [[Sovjetunionen]]s [[Oppløsningen av Sovjetunionen|sammenbrudd]] i 1991 ble en rekke miljøspørsmål akutte.  Bellona begynte deretter å kartlegge kilder til [[radioaktiv]] forurensing i Russland. Dette arbeidet vakte stor internasjonal oppmerksomhet, spesielt da Bellona i 1994 tok seg gjennom et usikret gjerde rundt et av verdens største atomanlegg i [[Tomsk]] i [[Sibir]] for å dokumentere den dårlige sikringen.<ref>[https://www.globalsecurity.org/wmd/world/russia/tomsk-7_nuc.htm «Tomsk-7 / Seversk: Combine 816 / Siberian Chemical Combine»], ''GlobalSecurity.org''</ref>

I 1994 avslørte Bellona for første gang deponiet av atomavfall i [[Andrejevbukta]], en sovjetisk militærbase der 23 000 brukte brenselsstaver fra atomdrevne ubåter og atomisbrytere ble lagret, noen av dem under svært kritiske forhold. Bellona bidro til å gi stor oppmerksomhet, og ble leder av sekretariatet for en interparlamentarisk arbeidsgruppe mellom Russland og dets internasjonale partnere som Norge, EU og flere [[G7|G7-land]].<ref name="om-bellona"/><ref>Vidal, Florian (11 November 2022): [https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-031-12459-4_13 «Bellona and the Environmental Policy in the Barents Region: A Pivotal Facilitator»], ''Non-state Actors in the Arctic Region'', Springer, s. 283–304</ref> Selve oppryddingen i Andreyevabukta startet i 2017 da den første forsendelsen av brukte brenselsstaver ble sendt fra basen for lagring og de siste brenselsstavene skal etter planen fjernes i 2025/2026.<ref> Trellevik, Amund (17. juni 2017): [https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/xl/na-starter-oppryddingen-av-verdens-verste-atomavfallsplass-1.13557411 «Nå starter oppryddingen av verdens verste atomavfallsplass»], ''NRK</ref> 

Også i 1994 etablerte Bellona kontor i [[Murmansk]], og opplevde stadig nye vanskeligheter med det russiske sikkerhetsbyrået [[FSB (Russland)|FSB]]. En rekke rapporter har blitt presentert av Bellona om atomproblemene, spesielt i de nordvestlige delene av Russland. Og Bellona arrangerte flere møter om problemene mellom politikere fra [[Russland]], [[EU]], [[USA]] og [[Norge]], og høringer om emnet i Brussel. Det er fortsatt store risikoer knyttet til usikret atomavfall i Russland.

[[Aleksandr Nikitin]] begynte å jobbe for Bellona i [[1995]], og 6. februar året etter ble han arrestert av russisk etterretning og siktet for [[høyforræderi]] i form av [[spionasje]]. Arrestasjonen startet en lang prosess mot den tidligere ubåt-kapteinen som var medforfatter av Bellona-rapporten ''Den russiske Nordflåten. Kilder til radioaktiv forurensing''.<ref>Nilsen, Thomas Kudrik, Igor Nikitin, Aleksandr (1996): [https://www.akademika.no/realfag/astronomi/den-russiske-nordflaten/9788202162122 ''Den russiske nordflåten, kilder til radioaktiv forurensning''], Bellona rapport nr. 2-1996, Cappelen, ISBN 9788202162122</ref> Rapporten ble forbudt i Russland, og Nikitin-saken ble gjenstand for enorm internasjonal oppmerksomhet.<ref>[https://www.hrw.org/news/1998/10/14/alexander-nikitin-russias-most-prominent-political-case-goes-trial «Alexander Nikitin: Russia's Most Prominent Political Case Goes to Trial»], ''HUmanRightsWatch'' 14. oktober 1998</ref><ref>[http://edition.cnn.com/TECH/science/9810/21/nikitin.yoto/index.html «Spy trial begins for Russian environmentalist»] {{Wayback|url=http://edition.cnn.com/TECH/science/9810/21/nikitin.yoto/index.html |date=20240204144233 }}, ''CNN'' 21. oktober 1998</ref> I mange år gikk nesten alle Bellonas ressurser med på å kjempe for Nikitins frihet i det russiske rettssystemet, og i [[1999]] ble han endelig frikjent i russisk høyesterett. Det var første gang noen hadde vunnet over sikkerhetspolitiet [[FSB (Russland)|FSB]] i russisk høyesterett. Nikitin jobber i dag med saker relatert til Russland fra Bellonas kontor i Oslo.<ref>[http://gadfly.igc.org/russia/seu-law.htm «State Security and the Environment: The Cases of Alexander Nikitin and Grigory Pasko»], ''The Online Gadfly''. Sitat: «Working for the environment has become a risky business these days»</ref>

Med det kjølige politiske klimaet som fulgte president [[Vladimir Putin]]s politikk, særlig fra og med [[Krigen i Ukraina|den russiske invasjonen]] i [[Ukraina]] i 2014 ble det fra vanskelig til umulig for Bellona å arbeide i Russland. Bellona hadde kontorer i [[Murmansk]] og [[St. Petersburg]] fram til 2022.<ref>[https://www.nrk.no/nyheter/bellona-erklaert-uonsket-i-russland-1.16378084 «Bellona erklært uønsket i Russland»], ''NRK'' 18. april 2023</ref> Etter 30 år ble organisasjonen tvunget til å stenge sin kontorer i landet. Isteden ble det etablert et nytt kontor i [[Vilnius]] i [[Litauen]].<ref>Fardal, Signy (27. november 2022): [https://bellona.no/nyheter/internasjonalt/2022-11-bellona-stenger-sine-russiske-kontorer «Bellona stenger sine russiske kontorer»], ''Bellona''</ref><ref>[https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/bellona-trekker-seg-ut-av-russland-1.16196953 «Bellona trekker seg ut av Russland»], ''NRK'' 27. november 2022</ref>

I 2013 ble Bellona erklært uønsket av russiske myndigheter. Russiske medarbeidere ved Bellonas kontor i [[Vilnius]] utrykte frykt for hva som vil skje med deres nærmeste familie som fortsatt er i Russland.<ref>Kruse, Jan Espen; Nematpoor, Siamak (9. april 2023): [https://www.nrk.no/urix/russiske-bellona-medarbeidere-frykter-for-familien-1.16379813 «Russiske Bellona-medarbeidere frykter for familien»], ''NRK''</ref>

=== Sellafield ===
[[Fil:Aerial view Sellafield, Cumbria - geograph.org.uk - 50827.jpg|thumb|Flyfoto fra 2005 med utsikt sørover mot Sellafield kjernefysiske atomanlegg, Cumbria. Fjellet bak bak er Black Combe.]]
I 1957 hadde Sellafield en av verdens verste atomulykker.<ref>Black, Richard (18. mars 2011): [https://www.bbc.co.uk/news/science-environment-12789749 F»ukushima - disaster or distraction?»], ''BBC News''</ref> En brann oppsto da [[kjernebrensel]] av [[uran]]metall antente inne i anlegget. Radioaktiv forurensning ble sluppet ut i miljøet, som det nå anslås forårsaket rundt 240 kreftformer på lang sikt, hvor 100 til 240 av disse dødelige.<ref>Ahlstrom, Dick (8. oktober 2007): [https://www.irishtimes.com/news/the-unacceptable-toll-of-britain-s-nuclear-disaster-1.970400 «The unacceptable toll of Britain's nuclear disaster»], ''The Irish Times''.</ref><ref>Leatherdale, Duncan (4. november 2014): [https://www.bbc.com/news/uk-england-cumbria-29803990 Windscale Piles: Cockcroft's Follies avoided nuclear disaster»], ''BBC''</ref>

I [[2004]] ble bestemt at alle utslipp av det radioaktive stoffet [[technetium]] (Tc-99) fra atomanlegget på [[Sellafield]] skulle opphøre. Anlegget  behandlet atomavfall i mange tiår og sørget for omfattende forurensing av havet.<ref>Tagami, Keiko (2003): [https://doi.org/10.14494%2Fjnrs2000.4.A1 Technetium-99 Behavior in the Terrestrial Environment], ''Journal of Nuclear and Radiochemical Sciences''. '''4''' (1): A1–A8. doi:[https://doi.org/10.14494%2Fjnrs2000.4.A1 10.14494/jnrs2000.4.A1]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/1345-4749 1345-4749].</ref><ref>[https://www.epa.gov/radiation/radionuclide-basics-technetium-99 Radionuclide Basics: Technetium-99], ''United States Environmental Protection Agency (EPA)''</ref> Den verste perioden var på 1970-tallet, men utslippene av tc-99 som begynte i 1994 var også svært problematiske. Tc-99 var et stoff som ble oppkonsentrert i enkelte organismer som hummer og tang, og i 1996 ble stoffet registrert langs norskekysten, og man fant spor av atomavfallet helt opp til [[Svalbard]].<ref>[https://www.nrk.no/norge/sellafield-utslipp-nar-svalbard-1.501827 «Sellafield-utslipp når Svalbard»], ''NRK'' 9. august 2001</ref><ref>[https://dsa.no/publikasjoner/stralevernrapport-2-2003-utslipp-av-radioaktive-stoffer-fra-sellafield-anleggene/straalevernrapport-2003-2-utslipp-av-radioaktive-stoffer-sellafield.pdf «Utslipp av radioaktive stoffer fra Sellafield-anleggene»] (PDF), Strålvern Rapport 2003:2, ''Statens strålevern''</ref>

I tillegg til å protestere høylytt mot utslippene som forurenset norske farvann, satte Bellonas atomfysikere seg inn i saken og utredet årsaker og mulige løsninger. Under en konferanse i 2003 la Bellona fram beregninger som viste at det var praktisk mulig å teste ut en rensemetode, og ikke lagre utslippene på land slik britiske myndigheter ønsket.<ref>Martiniussen, Erik (2003): [https://web.archive.org/web/20070211105952/http://www.bellona.org/reports/sellafield ''Sellafield''], Bellona, ISBN 82-92318-08-9</ref> Etter ti års kamp blir nå all tc-99 fra Sellafield først renset og så lagret på land. Atomreaktorene på Sellafield er i dag stengt, men fortsatt drives [[reprosessering]] av [[atomavfall]] fra anlegget THORP (Thermal Oxides Reprocessing Plant) på Sellafield. Dette anlegget har hatt mange uhell, brudd på sikkerheten og utslipp, og Bellona har krevd at all reprosessering av atomavfall på Sellafield opphører.<ref>NTB (6. september 2016): [https://www.lofotposten.no/bellona/miljo/natur/bbc-avslorer-sikkerhetsbrudd-ved-sellafield/s/5-29-224884 «BBC avslører sikkerhetsbrudd ved Sellafield»], ''Lofotposten''</ref>

=== EU ===
Bellona åpnet sitt kontor i [[Brussel]] i [[1994]], rett etter at flertallet av den norske befolkning hadde stemt i mot et norsk medlemskap i [[Den europeiske union]].<ref name="Brussel">[https://bellona.no/focus-area/internasjonalt-klima-og-miljosamarbeid «Internasjonalt klima-og miljøsamarbeid»], ''Bellona''</ref> [[Forurensing]] kjenner ingen landegrenser, og uavhengig av om Norge er medlem eller ikke vil svært mange viktige avgjørelser tas i Brussel. Frederic Hauge uttalte at Bellona «ønsker å bidra med gode løsninger fra innsiden. Det er derfor det er viktig å være til stede der ting faktisk skjer.»<ref name="Brussel"/> De første årene ble mye tid brukt på å informere EU-systemet om farene knyttet til usikker lagring av atomavfall i Russland. I de senere årene har klimaspørsmålet kommet stadig sterkere på agendaen, og Bellona Europa bruker nå det meste av sine ressurser på aktiv lobbyvirksomhet i energi- og klimaspørsmål overfor EUs beslutningsorganer. Bellona har etter hvert fått mye innflytelse i [[EU]]-systemet, og Bellona-leder [[Frederic Hauge]] er blant annet viseformann i Den europeiske teknologiplattformen for CO<sub>2</sub>-håndtering (ZEP).<ref>Sprenger, Mona (16. mars 2007): [https://www.tu.no/artikler/norsk-co2-kompetanse-til-eu/260115 «Norsk CO2-kompetanse til EU»], ''Teknisk Ukeblad''</ref><ref>[https://bellona.no/nyheter/internasjonalt/eu/2007-04-den-europeiske-teknologiplattformen-for-co2-handtering-zep «Den europeiske teknologiplattformen for CO2-håndtering (ZEP)»], ''Bellona''</ref>

=== Interne forhold ===
Etter 11 år i tjeneste for miljøorganisasjonen gikk Bellonas nestleder Marius Holm av i begynnelsen av 2011.<ref>[https://e24.no/karriere-og-ledelse/i/MRAqkR/bellonas-nestleder-slutter «Bellonas nestleder slutter»], ''E24''</ref> I 2018 var det store uenigheter i ledelsen av Bellona, særlig mellom grunnlegger Frederic Hauge og ledergruppen, som førte til at hele ledelsen i Bellona gikk av med umiddelbar virkning. Ledergruppen besto av fire personer: daglig leder Nils Bøhmer, markeds- og kommunikasjonssjef Hanne Løvstad, økonomisjef Anders Strand og fagsjef Runa Haug Khoury.<ref>Andresen, Frode (1. oktober 2018): [https://www.dagbladet.no/nyheter/bellonas-ledergruppe-gar-av/70272295 Bellonas ledergruppe går av], ''Dagbladet''</ref>

[[Stein Lier-Hansen]] forlot i 2013 sjefjobben i [[NHO]]s [[Norsk Industri (NHO)|Norsk Industri]] og begynte i Bellona.<ref>[https://dagensperspektiv.no/nyheter/2023/stein-lier-hansen-gar-fra-norsk-industri-til-bellona «Stein Lier-Hansen går fra Norsk Industri til Bellona»], Dagens perspektiv'' 1. desember 2023</ref>