Redigerer Beleiringstårn (avsnitt)

== I oldtiden og antikken ==
[[Fil:Assyrian Attack on a Town.jpg|thumb|right|[[Det nyassyriske rike|Assyrisk]] angrep på en by med bueskyttere og beleiringstårn med rambukk. Assyrisk relieff funnet i den nordvestlige palasset i [[Nimrud]]; 865–860 f.Kr.]]
[[Fil:Helepolis siege tower, 4th century BC, Greece (model).jpg|thumb|Modell av et beleiringstårn fra Helepolis, [[Thessaloniki]] vitenskapssenter og teknologimuseum]]
I graven til general Intef i [[Teben (Egypt)|Teben]] (moderne [[Luxor]]) under [[Første mellomepoke i Egypt|første mellomepoke]] i oldtidens Egypt på 2000-tallet f.Kr., vises et mobilt beleiringstårn i kampscenene.<ref> Shaw, Ian (17. desember 2019): [https://books.google.no/books?id=0q_CDwAAQBAJ&q=siege+tower+in+ancient+egypt&pg=PT41&redir_esc=y#v=snippet&q=siege%20tower%20in%20ancient%20egypt&f=false ''Ancient Egyptian Warfare: Tactics, Weaponry and Ideology of the Pharaohs''], Open Road Media. ISBN 978-1-5040-6059-2.</ref> I moderne Harpoot i provinsen [[Elazığ (provins)|Elazığ]] øst i [[Tyrkia]], ble det funnet et kunstnerisk utskåret relieff i [[Det akkadiske rike|akkadisk stil]] datert til rundt 2000 f.Kr. som viser et beleiringstårn, den eldste kjente visuelle framstillingen fra Anatolia (selv om beleiringstårnene senere ble beskrevet i [[Hettittene|hettittisk]] [[kileskrift]]).<ref> [https://www.hurriyetdailynews.com/harput-relief-changes-regions-history---111027 «Harput relief changes region's history»], ''Hurriyet Daily News''. 20. mars 2017.</ref>

Beleiringstårn ble brukt av hærene til [[det nyassyriske rike]]t på 900-tallet f.Kr., under [[Asurnasirpal II]] (regjerte 884 f.Kr. – 859 f.Kr.). Et steinrelieff som nå er oppbevart i [[British Museum]] i [[London]] viser et beleiringstårn som rulles fram mot en festningsmur. Bueskytterne på toppen av det mobile tårnet skyter mot fienden, mens mennene i den nedre delen av det bryter ned murene med en rambukk.<ref name="britishmuseum"/> Relieffer fra hans tid som konge, og påfølgende konger, viser beleiringstårn i bruk med en rekke andre beleiringer, også med bukker og rambukker.

Århundrer etter at de ble benyttet i Assyria, spredte bruken av beleiringstårn seg langs hele [[Middelhavet]]. Under beleiringen av den egyptiske byen [[Memfis (Egypt)|Memfis]] på 800-tallet f.Kr., ble beleiringstårn bygget av [[kongedømmet Kusj]] for hæren ledet av [[Pije]] (grunnlegger av [[25. egyptiske dynasti|det nubiske 25. dynasti]]), for å øke effektiviteten til kusjitiske bueskyttere og stein[[slynge]]re.<ref>[https://www.touregypt.net/featurestories/siegewarfare.html «Siege warfare in ancient Egypt»]{{Død lenke}}, ''Tour Egypt''.</ref> Etter å ha forlatt Teben, var Pijes første mål å beleire Ashmunein ([[Hermopolis]]). Etter å ha samlet hæren etter den manglende suksessen så langt, påtok kongen seg personlig tilsyn med operasjoner, blant annet oppføringen av et beleiringstårn hvorfra kusjittiske bueskyttere kunne skyte ned i byen.<ref>Dodson, Aidan (1996): [https://books.google.no/books?id=Jsq0AHsC-YMC&q=Kushite+siege+towers&pg=PA178&redir_esc=y#v=snippet&q=Kushite%20siege%20towers&f=false ''Monarchs of the nile'']. Bind 1. American University in Cairo Press. ISBN 978-97-74-24600-5; s. 178</ref>

De største beleiringstårnene i [[antikken]], var den hellenistiske greske som ble kalt helepolis (gresk: ἑλέπολις, «Erobrer av byer») og ble benyttet under beleiringen av Rhodos i 305 f.Kr. av den [[Kongeriket Makedonia|makedonske]] konge [[Demetrios I Poliorketes]], kunne være så høye som 40 m og så bred som 20 m. Slike store beleiringstår vil kreve en drivkraft med en [[tannstang]] for å kunne flyttes effektivt. Den var bemannet med 200 soldater og var delt inn i ni etasjer; de forskjellige nivåene huset forskjellige typer katapulter og [[ballista]] (kraftig skytevåpen). Påfølgende beleiringstårn opp gjennom århundrene hadde ofte lignende motorer.

[[Fil:MasadaRamp.jpg|thumb|Levningene av en romersk beleiringshaug funnet ved Masada.]]
Imidlertid kunne store beleiringstårn bli beseiret av forsvarerne ved å oversvømme bakken foran muren, og skape en [[vollgrav]] som førte til at tårnet satt fast i gjørma. Beleiringen av Rhodos illustrerer det viktige poenget at de større beleiringstårnene trengte jevnt underlag. Mange festninger og befestede byer på bakketopp var praktisk talt usårbare for angrep fra beleiringstårnet, bare på grunn av [[topografi]]en. Mindre beleiringstårn kan brukes på toppen av beleiringshauger, laget av jord, grus, stein og tømmerhauger for å overta en forsvarsmur. For eksempel har restene av en slik beleiringshaug med rampe ved [[Masada]] i dagens [[Israel]] bygget av romerne under beleiringen av Masada (72–73 e.Kr.) overlevd og kan fortsatt sees i dag.<ref>Magness, Jodi (9. juli 2019): [https://popular-archaeology.com/article/the-siege-of-masada/ «The Siege of Masada»], ''Popular Archaeology''</ref><ref>[https://www.heritagedaily.com/2021/02/the-siege-of-masada/137000 «The Siege of Masada»], ''Heritage Daily''</ref>

På den annen side var nesten alle de største byene ved store elver, eller ved kysten, og således var en del av murene deres sårbar for beleiringstårn (latin: ''turris outpatient'').<ref>[https://imperiumromanum.pl/en/roman-army/siege-machines-of-ancient-romans/siege-tower-of-romans/ «Siege tower of Romans»], Imperium Romanum''</ref> Videre kan tårnet for et slikt mål være prefabrikkert andre steder og brakt demontert til angrepsmålet med skip. I noen sjeldne tilfeller ble slike tårn montert på skip for å angripe kystmuren til en by: ved den romerske beleiringen av byen [[Kyzikos]] i [[Mysia]] under den tredje mithridatiske krig mot [[Mitridates VI av Pontos]] i 73 f.Kr., for eksempel, ble slike tårn brukt sammen med mer konvensjonelle beleiringsvåpen.<ref>Campbell, by Duncan B. (2005): ''Siege Warfare in the Roman World, 146 BC–AD 378'', Osprey Publishing, ISBN 1-84176-782-4.</ref><ref>[http://www.historyofwar.org/articles/siege_cyzicus.html «Siege of Cyzicus, 73 B.C.»], ''Historyofwar.org''</ref>

For romerske hærer var de to hovedtyper av angrep på fiendens festningsverk: Med svake murvegger var taktikken å raskt nærme seg murene med befestningstårnet og slynge mot forsvarerne en massiv hagl av steiner og brannprosjektiler. Når forsvarerne ble tvunget til å trekke seg tilbake fra festningsmuren, ble stiger satt opp og soldater strømmet over murene. Med sterke murvegger ble det benyttet framdriftsmaskiner. For å komme forbi murveggene ble det kastet kroker for å rive steiner ut av veggene og boremaskiner. I mellomtiden beskyttet de seg selv, og dannet en [[skjoldborg]] i form av skilpaddeformasjon (''testudo'')<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/testudo «testudo»], Wiktionary''; [https://www.merriam-webster.com/dictionary/testudo «testudo»], ''Merriam-Webster''</ref> av 27 legionærer.<ref>[https://imperiumromanum.pl/en/roman-army/siege-machines-of-ancient-romans/ «Siege machines of ancient Romans»], ''Imperium Romanum''</ref>