Redigerer Beleiringen av Yorktown (avsnitt)

==Bakgrunn==
Da general Rochambeau møtte general Washington i [[Wethersfield, Connecticut]], [[22. mai]] 1781 for å bestemme strategien deres mot britene, ble de enige om planer for å gå mot [[New York City]] som var okkupert av rundt 10 000 menn under general [[Henry Clinton]], den øverste britiske kommandanten.

Imens kom det melding fra general Lafayette i [[Virginia]] om at Cornwallis hadde inntatt defensive stillinger i [[Yorktown, Virginia]], ved siden av [[York River (Virginia)|York River]]. Cornwallis hadde ført et felttog i de sørlige koloniene og hadde erobret et stort område, men hans hær på 7000 menn ble tvunget til å gi opp sitt herredømme over de sørlige koloniene og trekke seg tilbake til Yorktown for å få forsyninger og forsterkninger etter et intenst toårig felttog ledet av general [[Nathanael Greene]] som fikk deres antall ned ved å bruke [[fabianstrategi]]. Under instruksjoner fra Clinton, flyttet Cornwallis sin hær til Yorktown for å forbinde den med [[den britiske marine|den kongelige marine]].

Washington fikk høre om felttoget i Virginia mens han lå i leir ved [[Dobbs Ferry]], [[New York (stat)|New York]] den [[19. juli]] [[1781]] og skrev at «jeg er av den mening at under disse omstendighetene, burde vi sette en stor nok garnison i [[West Point (New York)|West Point]], etterlate noen [[den kontinentale armé|kontinentale styrker]] og [[milits]]er til å beskytte landet mot New York og transportere resten (både franskmennene og amerikanerne) til Virginia, dersom fienden fremdeles har en styrke der.»

Washington fikk bekreftelsen [[14. august]] på at admiral [[François Joseph Paul de Grasse]] som var stasjonert i [[De vestindiske øyer]], seilte med sin flåte til [[Chesapeake Bay]].