Redigerer Beleiringen av Sevastopol (avsnitt)

== Forløp ==
12. september 1854 gikk britiske og franske tropper i land i bukten utenfor [[Jevpatorija]] nord for [[Sevastopol]] på [[Krim]]. 9. oktober, etter at de hadde vunnet [[slaget ved Alma]], begynte de å beleire Sevastopol, hovedhavnen til den russiske tsar [[Nikolai I]]s [[Svartehavsflåten|Svartehavsflåte]]. For å forhindre et alliert flåtestøttet angrep [[Bore i senk|senket]] russerne sin egen svartehavsflåte i byens havn. Festningsanleggene var hovedsakelig rettet mot sjøsiden, dvs mot nord, og de allierte valgte å beleire Sevastopol fra syd. Byen ble dermed ikke fullstendig innesperret, og den [[Baltiske tyskere|tysk-baltiske]] ingeniøroffiseren og senere generalen [[Eduard Ivanovitsj Totleben]] lot hurtigst anlegge et system med skanser, batteristillinger og skyttergraver som gjorde det mulig å forsvare byen i nesten et helt år. 

Den medisinske tilstanden for de allierte var katastrofalt dårlig og en mengde soldater døde av [[Kolerapandemien i 1846–1860|koleraepidemiem]], blant annet den franske overbefalshaveren [[Armand-Jacques-Achille Leroy de Saint-Arnaud|Saint-Arnaud]], den britiske befalshaveren [[Fitzroy Somerset|Lord Raglan]] og befalshaveren for den franske flåten [[Armand Joseph Bruat]].

Fra oktober 1854 ble bombardert fra begge siders stillinger, og en ukjent mengde granater ble brukt. Russerne forsøkte å bryte beleiringen 25. oktober 1854 ([[Slaget ved Balaklava]]) og 5. november 1854 ([[Slaget ved Inkerman]]), men forgjeves. 

9. april 1855 startet en særlig intensiv bombardering av byen. Den britiske sjefsingeniøren [[John Fox Burgoyne]] så sentrum av de russiske stillingene i [[Fort Malakov]] og konsentrerte den allierte ildgivningen dit. I mai 1855 sto det 35&nbsp;000 briter og 75&nbsp;000 franskmenn (innbefattet en reservearme på 30&nbsp;000 mann i Istanbul) og 60&nbsp;000 osmaner på Krim. På slutten av mai kom 14&nbsp;000 italienere til.

[[Pavel Nakhimov|Admiral Pavel Nakhimov]] ble skutt i hodet av en skarpskytter og døde den [[30. juni]] [[1855]]. Den allierte flåten behersket Svartehavet, og senket transportskip og beskjøt såvel militære som sivile mål langs kysten. 16. august forsøkte russerne å bryte beleiringen enda en gang (''slaget ved Tsjernaja''), også det forgjeves.

Kampen om Sevastopol festning nådde sitt høydepunkt og samtidig sin avslutning med stormingen av [[Fort Malakov,]] etter nesten et års beleiring. Etter at festningen ble erobret av franske styrker under kommando av generalene [[Patrice de Mac-Mahon]] og [[Pierre Bosquet]] 8. september 1855 måtte de russiske forsvarerne gi opp byen Sevastopol. Fordi man fra festningen hadde kontroll over Sevastopol havn sprengte de russiske troppene anleggene og trakk seg tilbake.
 
30. mars 1856 sluttet Russland fred med sine motstandere i [[Parisfreden (1856)|Parisfreden av 1856]].