Redigerer
Beleiringen av Liège
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historisk bakgrunn == Tyskland oppfylte sin [[allianse]]forpliktelse overfor [[Østerrike-Ungarn]] og erklærte [[Russland]] krig den [[1. august]] [[1914]]. Deretter sendte tyskerne et [[ultimatum]] til [[Frankrike]] som var Russlands allierte i [[trippelententen]], den [[2. august]]. Et ytterligere ultimatum ble sendt til kong [[Albert I av Belgia]], fordi Tysklands overordnede plan for krigen, den såkalte ''[[Schlieffenplanen]]'', gikk blant annet ut på at den tyske hæren skulle gjennomføre en enorm omgående bevegelse rundt om den franske hæren, som fortrinnsvis lå ved fronten i [[Alsace]]. Denne planen hadde blitt utviklet i løpet av de to foregående tiårene. Den omringede bevegelsen hadde til formål å unngå de franske styrkene såvel som det vanskelige terrenget i [[Ardennene]], men innebar en krenkelse av Belgias nøytralitet. Belgia kunne ha valgt å forholde seg passiv og tillate tyske tropper å passere gjennom landet på vei til Frankrike. En stor del av den tyske planleggingen var basert på at Belgia skulle reagere på denne måten. Enhver annen reaksjon ville ikke være annet enn «raseri blant drømmende får», slik en prøyssisk offiser uttrykte det. Uheldigvis for de tyske planene viste Belgia seg å være mer villig til å forsvare sin uavhengighet, men uheldigvis for belgierne kunne ikke deres krefter måle seg med deres mot. Belgias befestninger og planlegging var tilrettelagt med hensyn til å forsvare landet mot enhver potensiell fiende: Frankrike, Tyskland eller [[Storbritannia]]. I begynnelsen av august 1914 stod landets hær ved grensene, slik den hadde gjort i årevis. Da kong Albert mottok ultimatumet fra Berlin, begynte hans stabssjef general [[Selliers de Moranville]] å gjennomføre de stående forholdsordrene: å samle hæren i midten av landet, mens befestningene i Liège og [[Namur]] fikk lov til å hindre eller stoppe den tyske fremrykningen. Liège lå på hovedveien som gikk gjennom Belgia og til Frankrike. Mot sør var terrenget kupert og mot nord var det åpent, men det var mindre enn 20 km til [[Nederland]], som Tyskland ikke ønsket å trenge inn i. Både Liège og Namur hadde fremragende befestninger, som dog også hadde alvorlige mangler. Byen Liège var omgitt av et dusin [[fort]]er, konstruert og bygget av [[Henri Alexis Brialmont]], som var den ledende ingeniøren i slutten av det [[19. århundre]]. Han hadde avvist den franske mesteren [[Sébastien le Prestre de Vauban|Vaubans]]' forslag om stjerneform og bygget i stedet forter som kunne motstå de langt nyere riflede kanonene. De befant seg fortrinnsvis under bakken og man kunne kun se litt betong, murverk og jord. Hvert fort var utstyrt med kanontårn som kunne heves og senkes og inneholdt kanoner på opp til seks tommer. De var topp moderne da de ble ferdige i [[1892]], men hadde ikke blitt vedlikeholdt like godt i etterkant. Brialmont ønsket også mindre befestninger og skyttergraver bygget for å forbinde og beskytte hovedfortene, men den belgiske regjeringen fulgte ikke hans idéer. Garnisonene var ikke på full styrke, og mange tropper bestod av lokale vaktenheter med minimal trening og erfaring. Den 2. august reagerte kong Albert på Tysklands ultimatum ved å beordre bygging av støttebefestninger, samt starte full mobilisering av hæren. Lederen av festningen i Liège, general [[Gerard Leman]], fikk ordre om å «holde ut til det siste med deres divisjon på den stillingen som du har blitt beordret til å forsvare».<ref>Keegan, John. ''The First World War''. Vintage books, June 2000. ISBN 0-375-70045-5. s. 81</ref> Det var ikke mulig for de belgiske styrkene å avslutte alle forberedelsene, ettersom den tyske invasjonen av landet begynte tidlig den 4. august. Den tyske styrken som hadde i oppgave å besette Liège, var en provisorisk enhet med betegnelsen Meusearméen. Den bestod av åtte brigader under kommando av general [[Otto von Emmich]]. Emmich hadde hovedsakelig kommando over infanteri- og kavalerienhetene, og ble sendt avsted for å ta broene over [[Meuse]] ved Liège og erobre byen dersom han støtte på motstand. Da hans tropper nådde elven og oppdaget at mange av broene allerede var ødelagt, begynte ingeniørsoldatene å bygge [[flytebro]]er. Da disse kom under beskytning forstod tyskerne at de var nødt til å kjempe om Liège.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon