Redigerer Beleiringen av Kristianopel (avsnitt)

==Bakgrunnen== 
Da [[Karl XI]] rykket fram  fra Bälteberga den 9. januar 1677 i retning mot [[Kristianstad]], gikk han inn i det mest aktive operasjonsområdet for snapphanene. De hadde sine baser i Kristianstad, [[Karlshamn]] og Kristianopel. Etter å ha gått i vinterkvarter i [[Væ]], ga han sin rådgiver Johan Gyllenstierna oppdraget med å bekjempe snapphanene.

Gyllenstierna kalte til seg [[Ebbe Ulfeldt]] og [[Pontus De la Gardie]] med en bondehær fra [[Småland]]. Snapphanene var [[milits]] fra de okkuperte dansk-norske områdene med en viss militær direksjon. Disse smålandske bondesoldatene som var kalt inn i tjeneste, var ikke ulik snapphanene i et militært perspektiv. Likevel nektet svenskene å anerkjenne snapphaner som militære styrker og behandlet dem som banditter og forrædere. Snapphaner som ble tatt til fange ble vanligvis henrettet.

Allerede i november 1676 hadde Pontus De la Gardie gått til angrep med egne styrker på Kristianopel. Men han ble slått tilbake av de danske forsvarerne som skal ha drept opptil 500 svenske soldater og bondesoldater. Etter stormangrepet var slått tilbake ville De la Gardie beleire byen. Men han ble beordret tilbake til Karl XIs hær i forkant av [[slaget ved Lund]] i desember 1676.